Innholdsfortegnelse noter- konsernregnskap 2022

1.1 Generell informasjon

Salten Kraftsamband AS er Nord-Norges største kraftprodusent med hovedkontor i Nord-Norge.  Selskapet har hovedkontor på Fauske. Konsernet driver virksomhet innenfor hovedområdene vannkraftkraftproduksjon og kraftomsetning. I tillegg til kjerneaktivitetene har konsernet flere engasjement innenfor beslektede forretningsområder.

Konsernregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift og ledelsen bekrefter at forutsetningen er tilstede.

Ã…rsregnskapet for 2022 ble godkjent av styret 21. april 2023.

1.2 Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet

Konsernregnskapet til Salten Kraftsamband AS (SKS) er avlagt i samsvar med Internasjonale Regnskapsstandarder (IFRS)  som er vedtatt av EU fra og med regnskapsåret 2014. Tidligere årsregnskap er avlagt etter god regnskapsskikk (NGAAP).

Konsernregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av følgende regnskapsposter som er regnskapsført til virkelig verdi:

– Derivater klassifisert som finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet

– Aksjeinvesteringer klassifisert som tilgjengelig for salg

I tillegg er virkelig verdi benyttet som estimert anskaffelseskost for Reppa kraftverk på overgangstidspunktet til IFRS (1. januar 2013).

Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskapsprinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold.

1.3 Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet omfatter regnskapet til morselskapet og dets datterselskaper per 31.12.2022.  Et foretak vurderes å være kontrollert av konsernet når konsernet er eksponert for eller har rettigheter til variabel  avkastning fra sitt engasjement i vedkommende foretak, og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom  sin makt over foretaket.  Konsernet vurderer alle relevante fakta og omstendigheter, for å evaluere hvorvidt konsernet har kontroll over foretaket det er investert i. Vurderingene gjøres for hver investering. Konsernet foretar en revurdering om det kontrollerer eller ikke kontrollerer et foretak når fakta og omstendigheter indikerer at det foreligger endringer i et eller flere av kontrollelementene.

Datterselskaper konsolideres fra og med det tidspunktet konsernet oppnår kontroll og utelates fra konsolidering når kontroll opphører.

Øvrige regnskapsprinsipper er inkludert i de respektive noter.

Det konsoliderte regnskapet inkluderer følgende datterselskaper:

Regnskapsprinsipp knyttet til estimatusikkerhet:

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har selskapets ledelse benyttet estimater basert på beste skjønn og forutsetninger som er vurdert å være realistiske. Det vil kunne oppstå situasjoner som kan medføre endrede estimater, og dermed påvirke selskapets eiendeler, gjeld, egenkapital og resultat.

Estimater og underliggende forutsetninger vurderes løpende. Endringer i regnskapsmessige estimater regnskapsføres i den perioden endringene oppstår. Hvis endringene også gjelder fremtidige perioder fordeles effekten over inneværende og fremtidige perioder.

Selskapets mest vesentlige regnskapsestimater er knyttet til følgende poster:

• Avskrivninger pÃ¥ varige driftsmidler.
• Nedskrivning av goodwill og fallrettigheter
• Pensjonsforpliktelser
• Virkelig verdi pÃ¥ finansielle anleggsmidler

Avskrivning på varige driftsmidler
Varige driftsmidler avskrives over forventet økonomisk levetid. Forventet økonomisk levetid eller brukstid for driftsmidlene bygger på erfaring, historikk og skjønnsmessige vurderinger. Antatt restverdi hensyntas også i denne beregningen. Økonomisk levetid danner grunnlag for de årlige avskrivingene i resultatregnskapet. Endringer i estimatene for økonomisk levetid eller brukstid vil ha betydning for verdien av driftsmidlene.

Nedskrivning av goodwill og fallrettigheter
Konsernet har betydelige verdier i immaterielle eiendeler med ubestemt levetid.
Disse verdiene testes årlig for verdifall.  Ved beregning av verdien gjøres det en rekke estimater knyttet til framtidige kraftpriser, produksjonsvolum og andre estimater som påvirker kontantstrømmen.  Se note 17 for ytterligere informasjon.

Pensjonsforplikteler
Beregning av pensjonsforpliktelsen innebærer valg av økonomiske forutsetninger knyttet til diskonteringsrente, forventet lønns-, pensjons- og G-regulering. Det er også knyttet usikkerhet rundt uttak av pensjonsrettigheter og levealder. Endringer i disse estimatene vil gi endringer i pensjonsforpliktelsen. Det vises til note 10 for nærmere beskrivelse av forutsetningene.

Virkelig verdi på finansielle anleggsmidler
Det benyttes estimater for å beregne framtidig kontantstrøm, som benyttes som virkelig verdi på finansielle anleggsmidler på de selskapene konsernet har eierinteresser i. Endring i disse estimatene vil gi endring i bokførte verdier.

Konsernets  oppfølging av virksomheten følger den juridiske selskapsstrukturen, og foretakets datterselskaper representerer hvert sitt driftssegment.  Det er vurdert at konsernsjefen er øverste beslutningstaker.

Informasjon om driftssegmentene rapporteres separat dersom:

• rapportert driftsinntekt (eksternt og mellom segmenter) utgjør minst 10 % av samlet ekstern og intern inntekt for alle segmenter,
• segmentets absolutte rapporterte fortjeneste eller tap utgjør minst 10 % av det største av:
  samlet rapportert overskudd fra alle driftssegmenter som ikke rapporterte underskudd og
  samlet rapportert underskudd for alle driftssegmenter som rapporterte underskudd, eller
• segmentets eiendeler utgjør minst 10 % av samlede eiendeler for alle driftssegmenter.

PÃ¥ bakgrunn av dette er det identifisert to rapporterbare segmenter:

• SKS Produksjon AS
• SKS Handel AS

SKS Produksjon AS produserer elektrisk kraft fra flere vannkraftverk som selges til SKS Handel. I tillegg selges konsesjonskraft og kvotekraft til kommuner og energiverk i Salten.

SKS Handel AS kjøper og selger elektrisk kraft etter avtaler med SKS Produksjon, Nord Pool Spot, energiselskaper, kommuner og industrikunder som har kraftrettigheter. Selskapet selger og kjøper elsertifikater og opprinnelsesgarantier.

Øvrige segmenter/datterselskaper presenteres samlet i kolonnen «Ã¸vrige».

Den finansielle rapporteringen for de rapporterbare segmentene er utarbeidet i tråd med god regnskapsskikk hvilket er i samsvar med den interne rapporteringen til øverste beslutningstakere. De viktigste prinsippforskjellene mellom selskapsregnskapet og konsernregnskapet, er som følger:

• I segmentrapporteringen regnskapsføres derivater inngÃ¥tt med økonomisk sikring som formÃ¥l først nÃ¥r den sikrede transaksjonen inntreffer.
• I konsernregnskapet er investeringer i tilknyttet selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden. I segmentrapporteringer er kostmetoden lagt til grunn.
• Aksjeinvesteringer er regnskapsført til kost (med nedskrivning ved verdifall som ikke anses forbigÃ¥ende) i segmentrapporteringen, men er i konsernregnskapet klassifisert som «tilgjengelig for salg» instrumenter og regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer innregnet i totalresultatet.
• I konsernregnskapet innregnes aktuarielle gevinster og tap pÃ¥ ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser i oppstilling av andre inntekter og kostnader. I selskapsregnskapene benyttes korridormetoden.

Alle transaksjoner mellom datterselskaper/segmenter er foretatt basert på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.

Ny informasjon etter balansedagen om selskapets finansielle stilling på balansedagen er hensyntatt i årsregnskapet.  Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker selskapets finansielle stilling på balansedagen,  men som vil påvirke selskapets finansielle stilling i fremtiden, er det opplyst om dersom dette er vesentlig.

I ekstraordinær generalforsamling 16. mars 2023 ble det besluttet kapitalforhøyelse i selskapet. I forbindelse med kapitalforhøyelsen kommer NTE Energi AS inn som eier i Salten Kraftsamband AS. Kapitalforhøyelsen gjøres i to trinn der SKS overtar NTE’s eierpost i Siso Energi AS (50 %) og NTE fÃ¥r oppgjør i form av aksjer i SKS. I tillegg til tingsinnskuddet er det gjennomført en kapitalforhøyelse ved kontantinnskudd der Nordlandskraft AS, Jämtkraft AB og NTE Energi AS gÃ¥r inn med tilsammen 987,5 MNOK. Det utstedes 33 327 nye aksjer i selskapet.

Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres i henhold til overtakelsesmetoden. Transaksjonsutgifter  resultatføres etter hvert som de påløper.

Vederlaget ved kjøp av virksomhet måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.

Ved kjøp av en virksomhet vurderes alle overtatte eiendeler og forpliktelser for klassifisering og  tilordning i samsvar med kontraktsbetingelser, økonomiske omstendigheter og relevante forhold på  oppkjøpstidspunktet. Overtatte eiendeler og gjeld balanseføres til virkelig verdi med mindre det  fremkommer av IFRS 3 at andre måleregler skal benyttes.

Merverdiallokeringen ved virksomhetssammenslutningen endres dersom det fremkommer ny  informasjon om virkelig verdi gjeldende per dato for overtakelse av kontroll. Allokeringen kan endres inntil 12 måneder etter oppkjøpstidspunktet (dersom merverdiallokeringen som ble gjennomført på  oppkjøpstidspunktet var foreløpig). Ikke-kontrollerende eierinteresser beregnes til de ikke- kontrollerende eierinteressenes andel av identifiserbare eiendeler og gjeld, eller til virkelig verdi.  Valg av metode gjøres for hver enkelt virksomhetssammenslutning.

Ved trinnvise oppkjøp måles tidligere eierandeler til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Verdiendringer på tidligere eierandeler resultatføres.

Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende  eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av  identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet. Goodwill avskrives ikke,   men testes minst årlig for verdifall. I forbindelse med en nedskrivningsvurdering allokeres goodwill til  tilhørende kontantstrømgenererende enheter eller grupper av kontantstrømgenererende enheter.

Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen umiddelbart på oppkjøpstidspunktet.

Oppkjøp av virksomhet 2022
Det har ikke vært oppkjøp av virksomhet i 2022.

IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder trådte i kraft fra 1. januar 2018. Etter selskapets vudering medfører denne standaren ingen endring på inntektsføringen for selskapet.

Konsernets virksomhet omfatter både produksjon av kraft, kjøp og salg av kraft i engros markedet. Disse to forretningsområdene følges opp og styres separat. Produksjon selger den produserte kraften til SKS Handel, som balanserer konsernts kraftrettigheter og kraftavtaler inngått med eksterne kunder. SKS Handel selger og kjøper kraft på kraftbørsen.

Inntekt fra salg av varer innregnes når det vesentlige av risiko og avkastning er overført, det er sannsynlig at salget vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift.

Produksjonsvirksomheten har leveringsplikt på konsesjons- og kvotekraft. Leveringsforpliktelsen for 2022 utgjorde 413 GWh. Kvotekraften leveres til selvkost, mens konsesjonskraften leveres til en pris fastsatt av Stortinget. Se note 28.

Energiinntekter knyttet til handelsvirksomheten inntektsføres ved levering og presenteres netto sammenholdt med kjøp av kraft i resultatregnskapet.

Produksjonsvirksomheten optimaliserer sin vannkraftproduksjon ut fra en vurdering av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet fremtidig spotkraftpris. Dersom selskapet har fysiske leveringsforpliktelser som avviker fra den faktiske produksjonen, kjøpes eller selges differansen i spotmarkedet via SKS Handel. Selskapet benytter kraftderivater for å sikre den underliggende produksjonen. Selskapet har også langsiktig avtale om fysiske levering av kraft med industrikunde. Selskapet har forpliktelse om å levere konsesjonskraft til kommuner i konsesjonsområdet til konsesjonskraftpris fastsatt av Olje- og energidepartementet, samt kvotekraft til selvkostpris.

Selskapet forvalter også kraft for eksterne kunder som har kraftrettigheter gjennom eierskap i konsesjonskraft eller kraftproduksjon.

Kjøp og salg av opprinnelsesgarantier og elsertifikater regnskapsføres ved inngåelse av kontrakt. Det samme gjelder provisjon vedrørende de samme kontraktene. Pr 31.12.22 var det balanseført fordringer på 24,6 mnok på produkter med oppgjør fremover i tid. 31.12.21 var 7,7 mnok balanseført på denne type kontrakter.

Salg av varer og tjenester regnskapsføres som inntekt når varen blir levert eller tjenesten blir utført.

Øvrige inntekter
Øvrige inntekter består i hovedsak av salg av administrasjonstjenester.

Salg av anleggsmidler

Gevinst salg av anleggsmidler for 2021 relaterer seg til salg av en leilighet.

Selskapet kjøper også fysisk kraft fra kommuner, kraftselskaper og industrikunder som har kraftrettigheter. Det er valgt en annen netting av postene for innkjøp av salg av kraft i handelsvirksomheten, se note 6.

Produksjonsvirksomhetene har overføringskostnader som er transportkostnaden for levering av produsert kraft ut på nettet.

Både innenfor krafthandel og produksjon inngår finansielle kontrakter på kjøp av kraft på kraftbørsen Nasdaq og dels også med kommuner, kraftselskaper og industrikunder. Verdiendringer på disse kontraktene presenteres særskilt, og inngår ikke i energikjøpskostnaden. Viser her til note 22 for nærmere omtale.

Ingen ledende ansatte eller styremedlemmer har bonusordninger eller opsjonsordninger.

Konsernsjefen har ikke mottatt godtgjørelser eller økonomiske fordeler fra andre foretak i samme konsern, enn det  som er vist over. Det er ikke gitt tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en leder.

Konsernledelsen deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som er beskrevet i pensjonsnoten.  Pensjonsgrunnlaget er begrenset oppad til 12G. Den periodiserte pensjonskostnaden oppgitt over tilsvarer bruttopensjonskostnad, og er beregnet i tråd med de prinsipper og forutsetninger  som angitt i pensjonsnoten.

Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styrets ansatte eller andre valgte selskapsorganer.

Selskapet plikter å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger oppfyller dette kravet. Selskapet har pensjonsordningen for sine ansatte i KLP. Selskapet har i dag både innskuddsbasert og ytelsesbasert ordning.

Den offentlige ytelsesordningen ble lukket 01.01.2009. Alle ansatte tilsatt etter dette inngår i den innskuddsbaserte ordningen. I 2015 og 2019 ble det, for de som ønsket det, gjennomført en flytting av pensjon fra ytelse til innskudd.

Foretaket er også med i AFP-ordningen. Se note 11 for nærmere beskrivelse.

Innskuddsordning

Innskuddsordningen har et innskuddsnivå som gir maksimal tillat sparing innen for denne type pensjon. Arbeidstakere på denne ordningen har privat AFP som er livslang og som kan tas ut fra fylte 62 år.

63 ansatte inngår i innskuddsordningen. Innskuddsordningen er kostnadsført over resultat med 4,8 mnok i 2022. Tilsvarende beløp for 2021 var 5,4 mnok.

Ytelsesordningen

Pensjonsforpliktelsen (brutto) vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig  anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres under  lønns- og personalkostnader. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen  på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning  på midlene. Forskjellen mellom faktisk avkastning på pensjonsmidlene og den resultatførte innregnes fortløpende mot andre inntekter og kostnader (OCI).

Aktuarielle gevinster og tap føres over andre inntekter og kostnader (OCI).  Aktuarielle gevinster og tap, blir ikke reklassifisert over resultatet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes i resultatet på det tidspunkt  avkortningen eller oppgjøret inntreffer.

I ytelsesordningen inngår 14 aktive ansatte samt 195 tidligere ansatte med oppsatte rettigheter.

Aktuarmessige forutsetninger

Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er en rekke forutsetninger lagt til grunn.  Grunnlaget for diskonteringsrenten er fastsatt basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i det norske markedet. OMF er obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av kredittforetak eid av norske banker og er regulert i egen lov, og anses generelt for å være av høy kvalitet (lav markeds- og kredittrisko). Markedet for OMF er vurdert som tilstrekkelig dypt, likvid og viser pålitelig prising, og er således anvendt som grunnlag for å fastsette diskonteringsrenten.

Lønnsøkning, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner for selskapet.

Den beregnede pensjonsforpliktelsen hensyntar at de offentlige ordningene er gjenstand for levealdersjustering for alle perioder som er presentert.

Sensitivitet i beregningen av pensjonsforpliktelsen ved endring i forutsetningene:

Forpliktelser i (ny) AFP-ordning

Konsernet er tilsluttet AFP-ordningen, som er en kollektiv pensjonsordning for tariffestet sektor i Norge, og omfattet ved oppstart i 2011 ca 650.000 arbeidstakere. AFP-ordningen er basert på et trepartsamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. Staten dekker 1/3 av pensjonsutgiftene til AFP, mens tilsluttede foretak dekker 2/3. Alle konsernets ansatte er medlemmer i ordningen.

Regnskapsmessig behandling
Regnskapsmessig er ordningen å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Konsernet er ikke i stand til å identifisere sin andel av ordningens underliggende økonomiske stilling og resultat med tilstrekkelig grad av pålitelighet, og på denne bakgrunn regnskapsføres ordningen som en innskuddsordning. Dette innebærer at forpliktelser fra AFP-ordningen ikke er balanseført. Premier til ordningen kostnadsføres når de påløper.

Tilskudd til AFP ordningen inngår i lønnskostnader og utgjorde i 2022 TNOK 927 (2021: TNOK 1 010). Neste års premie er estimert til ca TNOK 884.

Eiendomsskatt er en kommunal skatt. Grunnlaget for eiendomsskatten for kraftproduksjon utskrives på grunnlag av verdien på kraftverket. Eiendomsskatt for øvrige eiendommer takseres av den enkelte kommune der eiendommen er lokalisert.

Eiendomsskatt er klassifisert som driftskostnad og ikke som ordinær skatt med bakgrunn i at skatten beregnes av kraftverkets/eiendommens verdi og er sånn sett ikke direkte knyttet til resultatet.

Konsesjonsavgift er en årlig avgift kraftverkseieren må betale til staten og de berørte kommunene som erstatning for skade og ulempe som er påført ved vannkraftutbygging. Avgiftssatsen indeksreguleres hvert femte år av NVE.

Eiendomsskatt og konsesjonsavgift kostnadsføres når konsernet pådrar seg en forpliktelse til å betale skatten/avgiften.

Fremtidig konsesjonsavgift er ikke avsatt som kontraktmessig forpliktelse i balansen, fordi det er en legal forpliktelse pålagt av det offentlige.

Fra 28. september 2022 ble det innført en avgift på kraftproduksjon på store vannkraftverk. Fra 2023 gjelder det vannkraftverk med installert effekt på minst 1 MW.  Avgiften ileggs med 23 % av gjennomsnittlig kraftpris pr måned som overstiger 70 øre/kWh. For konsernet er det kun desember som reliserte pris på over 70 øre/kWh.

Renteinntekter  inntektsføres når de er opptjent. Utbytte innregnes når retten til å motta betaling er etablert.

Foretaket har investeringer i aksjer som er klassifisert som «tilgjengelig for salg».  Investeringene regnskapsføres til virkelig verdi i balansen, mens verdiendringer innregnes i oppstilling av totalresultat, med unntak av nÃ¥r det foreligger et tap ved verdifall. Et verdifall blir innregnet nÃ¥r det foreligger objektive indikasjoner pÃ¥ at eiendelen har falt i verdi. NÃ¥r en aksje klassifisert som tilgjengelig for salg og eiendelen blir solgt eller fraregnet av andre Ã¥rsaker, omklassifiseres kumulative verdiendringer som er innregnet i «andre inntekter og kostnader» til resultatet og posten «gevinst ved salg av aksjer».

Konsernets lÃ¥n er regnskapsført til amortisert kost, og rentekostnader innregnes etter «effektiv rentes metode». Foretaket benytter rentebytteavtaler for Ã¥ redusere renterisikoen. Det benyttes sikringsbokføring av rentebytteavtaler, og verdiendringer pÃ¥ avtalene er presentert som «verdiendring renteavtaler» i oppstilling av totalresultat.

Foretaket inngår også finansielle kraftavtaler. Disse anses om driftsrelaterte og  inngår ikke i finansposter.

Skattekostnaden består av ordinær inntektsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt og endring av utsatt skatt/utsatt skattefordel. Aktuell skattesats for 2022 er 22 % inntektsskatt og 57,7 % grunnrenteskatt.

Vannkraftproduksjonen er belastet med grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten er overskuddsavhengig og beregnes på det enkelte kraftverk. Skattesatsen er 57,7 % av netto grunnrenteinntekt. Inntekten beregnes ut fra bruttoinntekt fastsatt etter produsert mengde og pris pr.time med fradrag for driftskostnader, skattemessige avskrivinger, friinntekt og grunnrenterelatert selskapsskatt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidler knyttet til kraftverket multiplisert med en normrente.  For 2022 er normrenten 1,7 %. Fra og med år 2021 gis det direkte fradrag for nye investeringer i skattegrunnlaget for grunnrenteskatt.  Noe som gir skattegrunnlaget karakter av en kontantstrømskatt.

Negativ grunnrenteinntekt kan motregnes positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet før 2007 kan ikke motregnes andre verk, men kun nyttes på kraftverket der den er opparbeidet.

Naturressursskatt er en skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste syv år. Skattesatsen er 1,3 øre pr kWh og fordeles mellom kommuner og fylkeskommunen. Naturressursskatten motregnes i utlignet inntektsskatt. Dersom naturressursskatten overstiger inntektsskatten balanseføres den som renteførende fordring og motregnes senere år.

Inntektsskatt består av alminnelig skatt og endring i utsatt skatt. Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:

– førstegangsinnregning av goodwill,

– førstegangsinnregning av en eiendel eller forpliktelse i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som pÃ¥ transaksjonstidspunktet verken pÃ¥virker regnskapsmessig overskudd eller skattepliktig inntekt

– midlertidige forskjeller relatert til tilbakeholdte resultater i datterselskaper.

En eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd  i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt  skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet  redusere eiendel ved utsatt skatt i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene  i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller.  For eiendeler og forpliktelser innenfor grunnrenteskatteregimet hensyntas forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt både alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt.

Periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den  grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Regnskapsprinsipper knyttet til immaterielle eiendeler:

Immaterielle eiendeler innregnes initielt til kost. Anskaffelseskost for immaterielle eiendeler ervervet i en virksomhetssammeslutning er de immaterielle eiendelenes virkelige verdi pÃ¥ oppkjøpstidspunktet Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av – og nedskrivning.

Internt genererte immaterielle eiendeler, med unntak av balanseførte utviklingskostnader, balanseføres ikke, men kostnadsføres løpende.

Økonomisk levetid er enten bestemt eller ubestemt. Immaterielle eiendeler med bestemt levetid avskrives over økonomisk levetid og testes for nedskrivning ved indikasjoner pÃ¥ dette. Avskrivningsmetode og – periode vurderes minst Ã¥rlig. Endringer i avskrivningsmetode og/eller – periode behandles som estimatendring.

Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for nedskrivning minst årlig, enten individuelt eller som en del av en kontantstrømgenererende enhet. Immaterielle eiendeler med ubestemt levetid avskrives ikke.

Levetiden vurderes årlig med hensyn til om antakelsen om ubestemt levetid kan forsvares. Dersom denne antakelsen ikke kan forsvares, behandles endringen til bestemt levetid prospektivt.

Goodwill og immaterielle eiendeler med ubestemt levetid testes for verdifall når det foreligger indikasjoner på verdifall, og testes også årlig for verdifall. Den årlige testen ble gjort 31.12.2022. Det ble ikke innregnet tap ved verdifall i 2022.

Test for verdifall gjennomføres for den kontantgenererende enheten som de immaterielle eiendelene er tilordnet. En kontantgenererende enhet er den minste gruppen av eiendeler som har uavhengige inngående kontantstrømmer.

Tap ved verdifall innregnes dersom balanseført verdi overstiger gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av virkelig verdi fratrukket salgskostnader og bruksverdi.

Gjennvinnbart beløp er fastsatt basert på en vurdering av de kontantgenererende enhetens bruksverdi. Bruksverdien er beregnet basert på en diskontering av forventede framtidige kontantstrømmer etter skatt, diskontert med en relevant diskonteringsrente etter skatt som hensyntar løpetid og risiko. Det er brukt diskonteringsrente på 5,4 % i beregningene.

Fallrettighetene har ikke egne uavhengige kontantstrømmer, men testes for verdifall sammen med tilhørende kraftverk. Goodwillen er knyttet til en  virksomhetssammenslutning i 2011 i SKS Produksjon, og all goodwill er allokert til SKS Produksjon, som er ansett å være en egen kontantstrømsgenererende enhet innen konsernet.

Det er benyttet sammenfallende forutsetning ved test av verdifall både for goodwill og fallrettigheter da begge eiendeler knytter seg til samme virksomhetsområde (produksjonsvirksomheten).

Følgende forutsetninger er benyttet ved beregning av bruksverdi

Beregning av bruksverdi for SKS Produksjon AS er utført med bakgrunn i fremskrivning av kontantstrømmer basert på prognoser. Energiprisen på elektrisk kraft har falt de siste årene, men ledelsen er av den oppfatning at energiprisen vil komme opp på et høyere nivå i løpet av noen år. Kontantstrømmen er beregnet frem i tid, tilsvarende selskapets konsesjoner. Kontantstrømmene er fastsatt med utgangspunkt i historiske tall, men priskurven på kraft er estimert basert på virkelige forwardpriser ved årsskiftet.

Beregning av bruksverdi for de kontantstrømgenererende enhetene, er mest sensitiv for endringer i diskonteringsrente og fremtidige kraftpriser.

Diskonteringsrente

Diskonteringsrente er basert på vektet gjennomsnittlig kapitalkostnad (WACC).   Diskonteringssatsene reflekterer markedets avkastningskrav per tidspunkt for test i den  bransjen den kontantstrømgenererende enheten sammenlignes med.

Kraftpriser

Kraftpriser i perioden er basert på ledelsens forventninger til markedsutviklingen. Basert på tilgjengelig informasjon og ledelsens kunnskap til markedet, forventes stigende kraftpriser etter år 2022. Ledelsens forventninger er basert på historisk trendutvikling og offentlige bransjeanalyser. Selskapet beregner egne prisforventninger basert på tilgjengelig informasjon om markedet.

Sensitivitetsanalyse for nøkkelforutsetninger
Kjøpet av eierposten i SKS Produksjon fra Norsk Hydro Produksjon i 2011, er av ledelsen oppfatning et godt kjøp, og nedskrivningstesten viser at beregnet gjenvinnbart beløp overstiger balanseført verdi. Det er utført en sensitivitetsanalyse og denne viser at en endring av nøkkelforutsetninger innenfor et rimelig mulighetsområde, ikke vil medføre at balanseført verdi overstiger bruksverdien.

Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger.  Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å  sette anleggsmiddelet i stand for bruk, og direkte henførbare utgifter som oppstår som følge av anskaffelsen eller tilvirkningen. For egenutviklede varige driftsmidler/anlegg under utførelse som krever en lang periode for å bli klar for bruk, inkluderer anskaffelseskost også låneutgifter som er direkte henførbare til tilvirkningen av eiendelen.

Utgifter til løpende vedlikehold resultatføres.  Utgifter til utskiftninger av deler som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført, mens den balanseførte verdien av eiendelen som skiftes ut blir fraregnet.

Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk.

Elsertifikater:

Produksjon – mottatte elsertifikater anses som offentlig driftstilskudd og verdien inntektsføres i takt med produksjon.
Beholdning av elsertifikater som er solgt med angitt leveringsdato balanseføres til kontraktspris. Beholdning av elsertifikater som ikke er solgt måles til laveste verdi av anskaffelseskost (verdi ved tildeling) og virkelig verdi. Gevinst og tap ved salg presenteres som inntekt.
Det er usikkerhet rundt regelverket for regnskapsmessig behandling av elsertifikater i revisjonsmiljøet i Norge. Usikkerheten går på når inntektsføring av kontraktspris på solgte sertifikater kan skje. I dag inntektsføres dette på utstedelsestidspunktet, men regnskapsteorien trolig vil ende med at inntektsføring først kan skje ved levering. Dersom dette hadde vært praksis for 2022 ville beholdning og inntekten vært 0,7 mnok lavere. Økningen ville da vært overført til 2023.

Konsernet har investeringer i tilknyttede selskaper. Tilknyttede selskaper er selskaper hvor konsernet  har betydelig innflytelse. Tilknyttede selskaper innregnes etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet  betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Ved førstegangsinnregning vurderes tilknyttede  selskaper til anskaffelseskost. Konsernets andel av resultatet i tilknyttede selskaper innregnes i konsernets resultat og er presentert på egen linje i resultatregnskapet. Andel av andre inntekter og kostnader i disse investeringene er inkludert i konsernets andre inntekter og kostnader.  Resultatandelen tillegges den balanseførte verdien av investeringen. Urealisert gevinst knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet er eliminert med konsernets andel i virksomheten.

Goodwill relatert til det tilknyttede selskapet blir inkludert i balanseført verdi av investeringen, og testes ikke for nedskrivning på individuell basis.

Ved indikasjoner på at verdifall blir langvarig gjennomføres det en nedskrivningstest på den balanseførte verdien  av investeringen. Et eventuelt verdifall blir innregnet i resultatandelen fra tilknyttet foretak i regnskapet.

Investeringen i kraftutbygging av Smibelg og Storåvatn kraftverk i regi av Smisto Kraft AS er forsinket, men to av aggregatene er i driftsatt og det siste er ventet i driftsatt i løpet av mai 2023. Det er gjennomført en oppdatert verdivurdering basert på forventet totalkostnad og forventninger om fremtidig markedspris. Internrenten er noe lavere enn på det tidspunkt investeringen ble besluttet gjennomført, men fortsatt på ett nivå betydelig over risikofri rente.

Vakinn AS ble etablert 10. januar 2018 og er et selskap som skal levere driftsentraltjenester for kraftproduksjon.

Fauske Industripark AS er et selskaps som har som formål å planlegge og tilrettelegge for etablering av industri på Fauske.

Polar Kraft AS er ikke lenger et tilknyttet selskap i konsernet. Sommeren 2021 var konsernet med å etablere selskapet Yve AS. Yve  ble morselskap for de 100 % eide sluttbrukerselskapene Polarkraft AS og Kraftriket AS. Aksjeposten på 30 % i Polarkraft ble i denne sammenhengen benyttet som tingsinnskudd i Yve, og ble erstattet med 15 % eierskap i det nye selskapet. Gevinsten knyttet til denne transaksjonen i resultatet ført mot resultatandel tilknyttetede selskaper i 2021.

Regnskapstallene for selskapene er omarbeidet etter IFRS regelverket og er ikke likt det som selskapene rapporterer etter norsk regsnskapsstandard.

Konsernet har følgende investeringer i tilknyttede selskaper ved utgangen av 2022:

Tabellen under viser datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser samt eierandel og stemmeandel som innehas av ikke-kontrollerende eierinteresser:

Nedenfor vises et sammendrag av finansiell informasjon for datterselskapet nevnt ovenfor.
Informasjonen er gitt på 100 % basis, og reflekterer mer/mindreverdier i SKS konsernregnskap. Den finansielle informasjonen er beløp før interne elimineringer.

Finansielle instrumenter og finansiell risiko

Konsernet benytter finansielle instrumenter som en del av en økonomisk sikringsstrategi. Sikringsstrategien skal bidra til stabilitet og forutsigbarhet i de årlige resultatene forutsatt at dette ikke gir en vesentlig reduksjon i nivået på den langsiktige avkastningen. Strategien skal bidra til at selskapet oppnår maksimale resultater innenfor aksepterte risikorammer.

Konsernets finansielle forpliktelser, utover derivater, består i hovedsak av banklån. Formålet med lånene er å skaffe kapital til investeringer som er nødvendig for konsernets virksomhet. Konsernets finansielle eiendeler, utover derivater, består i hovedsak av kontanter og aksjeinvesteringer. I tillegg har konsernet finansielle instrumenter i form av leverandørgjeld, kundefordringer o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. I regnskapet vurderes lån til amortisert kost, mens rentebytteavtalene vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over andre inntekter og kostnader. Formålet med rentebytteavtaler er å styre renterisikoen.

Innenfor energihandel benyttes finansielle kraft- og valutainstrumenter som en del av økonomisk sikringsstrategi. Det er definerte eksponeringsgrenser selskapene kan handle innenfor. Ved fastsettelse av eksponeringsgrenser er det tatt hensyn til varierende kraftpris, fysisk kraftproduksjon, skatterisiko og innmatingskostnader.

Konsernet har fra 2018 valgt sikringsbokføring etter IFRS 9 i IFRS rapporteringen for valuta- og kraftkontrakter tilhørende vannkraftproduksjon samt rentebytteavtaler. I regnskapet innregnes fysisk handel først ved levering, mens energi- og valutaderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). For valuta- og kraftkontrakter tilhørende øvrig virksomhet resultatføres over resultatet. Betydelige volum knyttet til slike derivater vil medføre verdiendringer i balanse og regnskapsmessig resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske resultater. Konsernet har i tillegg en kraftportefølje hvor det kjøpes og selges kraftderivater med mål om å gi positiv avkastning. For slike porteføljer er eksponeringsgrensene svært begrenset.

Alle derivatkontrakter med positiv virkelig verdi er presentert som eiendel i balansen, mens alle derivatkontrakter med negativ virkelig verdi er presentert som gjeld i balansen. Motregning er ikke foretatt.

Rutiner for risikostyring er vedtatt av styret. Ansvaret for oppfølging iht risikorammer er tillagt den enkelte avdeling. Økonomiavdeling foretar på selvstendig basis egne kontroller opp mot risikorammen. De viktigste finansielle risiki konsernet er utsatt for er knyttet til kredittrisiko, likviditetsrisiko, og markedsrisiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risiki og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres.

Selskapet foretar øremerking og dokumentasjon av sikringsforholdet og selskapets risikohåndteringsmål- og strategi, med identifikasjon av sikringsinstrument og sikringsobjekt, arten av risiko som sikres, og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet.

(i) Kredittrisiko

Kredittrisiko er risikoen for at det vil oppstå et tap som følge av at motparten ikke oppfyller sine forpliktelser. Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko knyttet til kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Konsernet reduserer sin eksponering av kredittrisiko ved at alle vesentlige motparter som får kreditt hos konsernet skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet. SKS har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales i henhold til avtale. Ved manglende oppgjør av motpart blir kontrakten hevet. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer. Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene, inkludert derivater, i balansen:

(ii) Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter.  Overskuddslikviditet er for det meste plassert i bank. Selskapet har en likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrøm som eiendelene genererer, samt ved variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter notert på Nasdaq OMX. Selskapet har god tilgang til kredittmarkedet. Bankmarkedet benyttes for å finansiere løpene lånebehov og inngåelse av trekkfasiliteter for å understøtte kortsiktig finansiering.
Ved større markedsbevegelser hvor kraftkontrakter clearet hos Nasdaq OMX får negativ markedsverdi vil likviditetsbehovet øke som følge av at økt sikkerhetsstillelse må dekkes ved bruk av penger.

Morselskapet har avtale med bank om flervaluta konsernkontosystem med tilhørende kassakredittramme på 250 MNOK. Konsernet har ikke benyttet trekk på konsernkontokreditten i løpet av regnskapsåret.

Likviditetsrisiko følges opp regelmessig og ansvaret for å sørge for tilstrekkelig likviditet innenfor rammene i finansstrategien ligger hos konsernets økonomifunksjon.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på udiskonterte kontraktuelle betalinger. Ved tilfeller der motparten kan kreve tidligere innløsning, er beløpet gjengitt i den tidligste perioden betalingen kan kreves fra motpart. Dersom forpliktelser kan kreves innløst på forespørsel er disse inkludert i første kolonne (under 1 år):

(iii) Markedsrisiko

Konsernets finansielle instrumenter er eksponert for markedsrisiko i form av renterisiko, valutarisiko, risiko knyttet til endring av kraftpriser samt verdiendringer på foretakets investeringer. Risikostyringen i konsernet fokuserer på porteføljer av kontrakter og ikke spesifikt på kontrakter som faller inn under virksomhetsområdet til IAS 39.

For både sikrings- og tradingformål er det etablert interne retningslinjer for grad av eksponering. Rammene for handel med både finansielle og fysiske kontrakter overvåkes systematisk og rapporteres ukentlig.

Renterisiko

Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom sine langsiktige finansieringsaktiviteter samt renteeksponering knyttet til skjermingsrenten i grunnrentesammenheng. Rentebærende gjeld har flytende rentebetingelser som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået. Formålet med konsernets styring av renterisiko er å redusere rentekostnadene og på samme tid holde volatiliteten på fremtidige rentebetalinger innenfor akseptable rammer.

RisikohÃ¥ndteringsmÃ¥let for rentebytteavtaler er Ã¥ bytte en flytende rente til fast rente. LÃ¥n og rentebytteavtale er knyttet opp mot 3 mÃ¥neders Nibor. Ved inngÃ¥else av rentebytteavtale skjer det en øremerking og dokumentasjon, som omfatter identifisering av sikringsinstrumentet og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet. Med bakgrunn i at rentebytteavtalens og lÃ¥neavtalens sentrale vilkÃ¥r ligger tett opp mot hverandre fastslÃ¥r selskapet pÃ¥ grunnlag av en kvalitativ vurdering at sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har verdier som beveger seg i motsatt retning pÃ¥ grunn av den samme risikoen, og at det derfor er et økonomisk forhold mellom sikringsobjektet og sikringsinstrumentet. I IFRS rapporteringen er den effektive delen av verdiendringen pÃ¥ rentesikringen ført over OCI til den separate komponenten av egenkapitalen etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Rentebytteavtalens nominelle markedsverdi som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2022 er 130 750,9 mnok.

Sikringsineffektiviteten som kan påvirke sikringsforholdet for rentesikringer er ulik startpunkt på rentefastsettelse av 3 måneders Nibor for lånene og rentefastsettelse for rentesikringer. Historien viser at endringene av 3 måneders Nibor er svært lav i løpet av ett kvartal. Selskapet anser at det ikke foreligger sikringsineffektivitet mellom rentesikring og underliggende låneavtaler.

Konsernets strategi for rentebinding tilsier at andel fastrente øker med økt netto gjeldsgrad. Selskapet skal i dag ha minimum 30% andel fast rente. Konsernet benytter ulike derivater for å justere den effektive renteeksponering. Konsernet har rentederivater som strekker seg utover tilsvarende løpetid for gjeldsporteføljen. Ved forfall vil gjelden reforhandles og videreført. Hensyntatt rentederivater har konsernet pr 31.12.2022 58,3 % av langsiktig gjeld til fast rente. Konsernet har rentebytteavtaler pålydende 1 575 MNOK pr 31.12.2022, der konsernet mottar en variabel NIBOR rente og betaler en fast rente på i gjennomsnitt 1,80 %.

Tabell under viser konsernets sensitivitet for potensielle endringer i rentenivået. Beregningen hensyntar alle rentebærende instrumenter og tilhørende rentederivater som eksisterte på balansedagen.

Valutarisiko

Risikohåndteringsstrategien for valutasikring er beskrevet i et overordnet Risk Policy dokument. Konsernet er eksponert for valutasvingninger knyttet til verdien av norske kroner mot euro for kraftkontrakter som cleares på Nasdaq OMX. Elsertifikater notert i svenske kroner samt kjøp av maskiner og utstyr notert i annen valuta i forbindelse med nybygging og rehabilitering av eksisterende kraftverk bidrar til valutarisiko. Konsernet inngår terminkontrakter for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer nominelt i utenlandsk valuta.

Finansielle kraftkontrakter som inngår i tradingportefølje blir ikke valutasikret. Kraftkontrakter i annen valuta enn NOK i øvrige kraftporteføljer blir valutasikret for å redusere risiko i valutasvingninger.

Selskapet inngår ikke valutakontrakter uten at det foreligger underliggende avtaler notert i aktuell valuta. Valutahandel er regulert av internt risikodokument som definerer strategier og rammer. Valutaposisjoner rapporteres løpende.  I henhold til risikostrategien kan kontrakter i utenlands valuta som har kortere enn 4 måneder til levering være usikret.

Risikohåndteringsmålet for valutaavtaler er å sikre inngåtte kontrakter i utenlands valuta til norske kroner. Ved inngåelse av valutakontrakter skjer det en øremerking og dokumentasjon, som omfatter identifisering av sikringsinstrumentet og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet. Med bakgrunn i at valutakontrakten og underliggende avtale om oppgjør i utenlands valuta ligger tett opp mot hverandre fastslår selskapet på grunnlag av en kvalitativ vurdering at sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har verdier som beveger seg i motsatt retning på grunn av den samme risikoen, og at det derfor er et økonomisk forhold mellom sikringsobjektet og sikringsinstrumentet. Det er sammenfall mellom valuta, beløp, tidsforløp for sikring samt eksponering. Sikringsgraden for valutakontrakter inngått i utenlands valuta er over 90%. Valutaderivater tilhørende sikringsportefølje vannkraft bokføres etter IFRS 9 sikringsbokføring og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader. Valutaavtalens nominell markedsverdi for kontrakter som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2022 er -7,0 mnok. Valutaderivater tilhørende øvrige porteføljer vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2022 -8,9 mnok

Kilden til sikringsineffektivitet som kan forventes å påvirke sikringsforholdet er tidspunktet på tilbakekjøp av valuta til oppdekning av valutakontraktene. Selskapet mottar norske kroner på spotsalget av vannkraft til Nord Pool Spot. Dette medfører at selskapet må kjøpe euro med termindato tilsvarende oppgjørsdato og nominelt valutabeløp som underliggende valutakontrakt. Selskapet beregner og handler daglig/ukentlig valutaterminer som tilfredsstiller oppgjøret på underliggende valutakontrakt.

Tabellen under viser konsernets følsomhet for valutaderivater ved potensielle endringer i kronekursen mot euro og sek basert på eksponering per årsskrift, med alle andre forhold holdt konstant. Følsomheten gjelder både kontrakter ført etter sikringsbokføring med verdiendring over OCI og verdiendring over resultat.

Prisrisiko på kraft

Selskapet har prisrisiko på kraft ved endringer i kraftpris hos Nasdaq OMX og spotpris på system og område hos Nord Pool Spot. For å dempe denne prisrisikoen har styret vedtatt en strategi hvor det inngås finansielle kraftkontrakter. De finansielle kraftkontraktene defineres i egne kraftporteføljer. Selskapet har valgt å benytte sluttkursen på kraftbørsen Nasdaq pr 30.12.2022 (korrigert til 31.12.2022) som grunnlag i verdivurdering av urealiserte verdier på kraftporteføljene.

Sikringsportefølje vannkraft

Selskapet er eksponert for risiko knyttet til utviklingen i elkraftprisen da konsernets fremtidige inntekter fra kraftproduksjon i betydelig grad påvirkes av kraftprisen på elkraft. Selskapet benytter vedtatte sikringsstrategier for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i sine inntekter fra vannkraftproduksjonen. Selskapet optimaliserer sin vannkraftproduksjon ut fra en vurdering av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet fremtidig spotpris. Dette gjøres uavhengig av inngåtte kontrakter. Produksjonsporteføljen er eksponert for volumrisiko grunnet varierende tilsig av vann. Selskapet har stor magasinkapasitet og kan spare vann til å produsere elektrisk kraft når prisen på kraft forventes å gi størst nytte. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre priser ved fremtidig salg for en andel av den underliggende produksjonen. Sikringsgraden av forventet fysisk produksjon er maksimert til 30% som følge av grunnrentebeskatning. Selskapet benytter sikringsbokføring i IFRS rapporteringen for inngåtte kraftderivater for sikringsformål vannkraft og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader. Selskapets risikohåndteringsstrategi er beskrevet i et overordnet Risk Policy dokument. Det er prisen i NOK som ønskes sikret. Risikohåndteringsmålet for inngåelse av et kraftkontrakt er å sikre prisen på den fysiske kraftproduksjonen som selges til spotpris pr time til en fast pris pr MWh i norske kroner referert til prisområde NO4.

Som følge av at fysisk produksjon prises til områdepris, mens sikringsinstrumentet er sikret til systempris kan det være ineffektivitet mellom prisfølsomheten til sikringsinstrumentet og underliggende sikringsobjekt. Ved førstegangsinnregning av sikringsbokføring ble det foretatt beregning av ineffektivitet på pris mellom sikringsinstrument og sikringsobjekt.

Det siste året har prisen for system og NO4 endret seg fra å være korrelert til manglende korrelasjon, samt svak likviditet i markedet for differansekontrakter (EPAD) har medført risiko for sikringsineffektivitet. Selskapet har vurdert mulig ineffektivitet i sikringsforholdet, men vurderer at ineffektivitet ikke foreligger som følge av selskapet inngår EPAD kontrakter før eller samtidig som kraftkontrakter inngås med systempris som referansepris. Selskapet inngår områdesikring (EPAD) for alle sikringskontrakter som har system som referansepris

Med bakgrunn i beregning kan vi med stor sikkerhet si at det ikke foreligger ineffektivitet.

Balanseført verdi av sikringskontrakter

SKS Produksjon AS og Rødøy-Lurøy Kraftverk AS inngår i all hovedsak sikringshandel med SKS Handel AS.

Selskapet har inngått langsiktig industrikraftkontrakt bilateralt i euro. Denne type kontrakter behandles etter eget bruk unntaket, kraften blir først inntektsført ved levering. Selskapet skiller ut innebygde valutaderivater i kraftkontrakter som er inngått med kunder som har norske kroner som funksjonell valuta. Disse innebygde valutaderivatene blir regnskapsført som selvstendige derivater etter reglene i IFRS.  Kontraktenes nominelle markedsverdi pr 31.12.2022 er 2,2 mnok.

Handels – og Forvaltningsportefølje

Selskapet tilbyr forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder herunder energiselskaper, kommuner og fylkeskommuner. Selskapet inngår kjøp og salg med fysisk oppgjør av kraftrettigheter med kunde. Fysiske kraftrettigheter sikres med energiderivater på Nasdaq OMX, valutasikring hos banker og elsertifikat. Disse posisjonene er målt symmetrisk. Dette innebærer at selskapet regnskapsfører tilvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av posisjonene mot de kundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at selskapet i begrenset grad har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. Kraftkontrakter som handles over kraftbørsen gjøres som futures kontrakter med daglig oppgjør. Aggregert markedsverdi for futureskontrakter som går til levering fra og med 2023 var pr 31.12.2022 448,2 MNOK.  Markedsverdien for øvrige finansielle kraftderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og verdien pr 31.12.2022 er -386,5 MNOK.

Tradingportefølje

Selskapet har porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventet kraftproduksjon. Målsetningen for tradingporteføljen er å avlaste sikringsporteføljene for risiko som ikke kan avdekkes i markedet på handelstidspunktet samt å ta egne posisjoner. Tradingporteføljen innehar også posisjoner i markedet på kjøp og salg av kraftderivater med tanke på å oppnå gevinster. Porteføljene er underlagt strenge rutiner og krav i forhold til maksimalt åpne posisjoner og rapporteringskrav. Kraftkontrakter som handles over kraftbørsen gjøres som futures kontrakter med daglig oppgjør. Aggregert markedsverdi for futureskontrakter som går til levering fra og med 2023 var pr 31.12.2022 1,9 MNOK.  Markedsverdien for øvrige finansielle kraftderivater i tradingporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2022: 4,7 MNOK.

Risiko for endret verdi på finansielle investeringer

A

Aksjeinvesteringer utover datterselskaper og tilknyttede selskap verdivurderes til virkelig verdi. Verdivurdering av finansielle eiendeler for selskaper som er børsnotert er gjort med bakgrunn i en siste transaksjonskurs på verdsettelsestidspunktet. Siste transaksjonskurs er vurdert som beste estimat på virkelig verdi pr 31. desember.  Verdsettelse for selskaper som ikke er børsnotert, men der det foreligger omsetning av aksjer til priser som er allment kjent benyttes denne. Verdivurdering for selskaper hvor det ikke foreligger kjente transaksjonskurser blir verdivurdert basert på egen verdsettelsesmodell. Markedsverdien av finansielle investeringer utgjør ca 5,0 % av totalbalansen.

Selskapet har i begrenset grad finansielle kapitalplasseringer.

Kapitalstruktur og egenkapital

Hovedformålet for konsernets styring av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet opprettholder en god kreditrating, og dermed rimelige lånebetingelser hos långivere som står i et rimelig forhold til den virksomhet som drives. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer. Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den, basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, herunder oppfyllelse av lånebetingelser (se note 26) og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt. Det legges til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet.

Finansielle eiendeler og forpliktelser

Innregning og måling

Finansielle instrumenter er ved førstegangs innregning klassifisert i ulike kategorier avhengig av egenskaper ved instrumentet og foretakets intensjon knyttet til anskaffelsen. De kategorier som er benyttet er nærmere beskrevet nedenfor.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres.  Verdiendringer resultatføres løpende.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI)

Finansielle eiendeler til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader er finansielle eiendeler holdt for sikringsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å sikre underliggende kraftproduksjon og renterisiko på lån.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres.  Verdiendringer resultatføres løpende.

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som foretaket har valgt å plassere i denne kategorien, eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. Eiendelene klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Investeringer i denne kategorien balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons-kostnader. Verdiendringer innregnes i oppstilling av totalresultat (utvidet resultat). Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelige for salg regnskapsføres over resultatet som finansinntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått.

Konsernet vurderer hver balansedag om det finnes objektive indikasjoner på at de finansiell eiendelene har falt i verdi. Tap ved verdifall innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet og om dette påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. For egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, vil en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi av instrumentet under anskaffelseskost være en  indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger et verdifall, og verdireduksjonen tidligere har vært ført mot utvidet resultat, vil det kumulative tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres til resultatregnskapet. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for tap ved verdifall som tidligere er resultatført.  Reversering av tap ved verdifall innregnet i resultatregnskapet for en investering i et egenkapitalinstrument, resultatføres ikke, men innregnes i utvidet resultat.

Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er regnskapsført i utvidet resultat over resultatet under finansposter.

Utlån og fordringer

Fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.  For kundefordringer og andre fordringer med kort løpetid vil diskonteringseffekten normalt være uvesentlig, og disse regnskapsføres til kost fratrukket eventuell avsetning til tap for verdifall.  Tap ved verdifall innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet og om dette påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. Størrelsen på tapet måles til differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte fremtidige kontantstrømmer.

Finansielle forpliktelser til amortisert kost
Finansielle forpliktelser til amortisert kost innregnes initielt til virkelig verdi fratrukket transaksjonskostnader.  I etterfølgende perioder måles forpliktelsene til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente på rentebærende instrumenter resultatføres under finansposter.

Fraregning

Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet.

Virkelig verdi hierarki
Under følger en oversikt over instrumenter som måles til virkelig verdi i balansen gruppert etter observerbarhet av viktig informasjon som benyttes ved verdsettelsen. Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:

• NivÃ¥1: input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.
• NivÃ¥ 2: input er annet enn noterte priser inkludert i NivÃ¥ 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs. som priser) eller indirekte (dvs. utledet fra priser)
• NivÃ¥ 3: input for eiendelen eller forpliktelsen som ikke basert pÃ¥ observerbare markedsdata (ikke-observerbar input)

Metode for verdsettelse Рeiendeler m̴lt til virkelig verdi

AksjerAksjer som er børsnotert og som handles i et aktiv marked, er verdsatt til børskurs. Ikke-børsnoterte aksjer hvor det foreligger omsetning av aksjer til priser som er allment kjent, er verdsatt med utgangspunkt i siste transaksjonskurs før balansedagen. For selskaper hvor det ikke foreligger kjente transaksjonskurser er virkelig verdi estimert basert på en diskontert kontantstrømsmodell.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer:

Kontantstrømvekst i etterfølgende perioder            2 %

Avkastningskrav benyttet er satt ulikt mellom næringer     6% – 15%

Verdsettelsen påvirkes av endringer i den skjønnsmessige vurderingen som gjøres. Endringer i forventet kontantstrøm og forventet vekst kan påvirke verdsettelsen av de unoterte aksjene.

Aksjeinvesteringer bestod per 31.12.2022 av:

Kraftkontrakter

Kraftkontrakter inngÃ¥tt i sikringsøyemed for vannkraftproduksjon er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Kraftkontrakter som ikke inngÃ¥r i sikring for vannkraftproduksjon blir vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Kraftkontrakter som er handelbare pÃ¥ Nasdaq OMX blir verdsatt til sluttkurs pÃ¥ Nasdaq OMX. Kraftkontrakter som har forfall utover handelbare produkter pÃ¥ Nasdaq OMX blir verdsatt til en beregnet markedspris basert pÃ¥ rentekurve og prisbane frem i  tid pÃ¥ balansedagen. Dersom kraftprisen endres med 10% opp eller ned og alle andre variabler var konstante, ville dette føre til følgende endringer i resultatet for finansielle kraftkontrakter i henhold til tabellen under.

Valutakontrakter

Valutakontrakter inngÃ¥tt i sikringsøyemed for vannkraftproduksjon er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre  inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Valutakontrakter som ikke inngÃ¥r i sikring for vannkraftproduksjon vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Valutakursen frem i tid blir beregnet med grunnlag i rentekurven mellom angitte valutasorter med utgangspunkt pÃ¥ balansedagen.

Rentebytteavtaler
Verdsettelse skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer diskonteres til nÃ¥verdier.  Rentebytteavtaler vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Markedsverdien pÃ¥ rentebytteavtalene blir  beregnet og rapportert av den banken avtalen er inngÃ¥tt med.

Metode for verdsettelse – finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke innregnes til virkelig verdi
Balanseført verdi av kundefordringer, leverandørgjeld og kassekreditt er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at  disse instrumentene har kort forfallstid og inngås til ordinære betingelser.

Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer vurderes til virkelig verdi. Fordringer i annen valuta omregnes med valutakurs på rapporteringsdato.

Endringen i avsetning for tap er som følger:

Tap på kundefordringer er klassifisert som andre driftskostnader i resultatregnskapet.

Kontanter inkluderer kontanter i kasse og bankbeholdning. Kontantekvivalenter er kortsiktig likvide investeringer som omgående kan konverteres til kontanter med et kjent beløp, og med maksimal løpetid på 3 måneder.  Midler som opprinnelig er bundet i mer enn 3 måneder inngår ikke i kontanter og kontantekvivalenter.

Kassekredittgjeld er presentert som kortsiktig gjeld.

Det er inngått en avtale med banken om konsernkontosystem for selskapene Salten Kraftsamband AS, SKS Produksjon AS og SKS Handel AS. Selskapene er solidarisk ansvarlig overfor banken for kassekreditten.
Konsernet har en ubenyttet kassekreditt på 250 MNOK pr. 31.12.2022 (2021: 250 MNOK).
Det er foreligger ingen restriksjoner på bruken av disse midlene.

Det har ikke vært noen endringer i aksjekapitalen i 2022. Alle aksjene har lik stemmerett og lik rett på utbytte. Foretaket eier ingen egne aksjer. Foretaket har ikke utstedt tegningsrettigheter eller andre rettigheter som medfører at det kan bli utstedt nye aksjer.

Regnskapsprinsipper knyttet til langsiktig gjeld:

Langsiktig rentebærende gjeld innregnes til virkelig verdi ved førstegangsinnregning. I etterfølgende perioder måles langsiktig gjeld til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Ved beregning av amortisert kost hensyntas lånekostnader og gebyrer knyttet til opptak av gjelden og inngår i beregningen av den effektive renten. Rentekostnader, inklusive amortisering av lånekostnader og gebyrer, er inkludert i finanskostnader i resultatoppstillingen.

Langsiktig gjeld inkluderer gjeld som forfaller mer enn 12 måneder etter balansedagen. Første års avdrag på langsiktig gjeld er presenter som kortsiktig gjeld.

Konsernet har 1 575 MNOK i fremtidige rentebytteavtaler for å sikre fastrente på lånene. Rentebytteavtaler har løpetid inntil 2042, mens gjelden har forfall i 2025. Selskapet har valgt å benytte sikringsbokføring. Endring i markedsverdien på renteswapper føres over andre inntekter og kostnader. Konsernet vil i stor grad innen hovedforfall på lånene inngå refinansiering og forlengelse av låneporteføljen. Konsernet vurderer kontinuerlig hvilken finansieringsform som er mest fordelaktig for selskapet.

Banklån

Ingen av banklånene har avdragsprofil og forfaller i sin helhet på forfallstidspunktet i 2025. Konsernet har opsjon på forlengelse av forfallstidpunket med 1 år utover hovedforfall.

Konsernet er underlagt lånebetingelser i låneavtalen som knytter seg til minimum egenkapital på 30 % basert på IFRS. Kravet måles hvert halvår basert på konsernregnskapet. Før måling av minimum egenkapital iht IFRS nettes finansielle derivater. EBITDA/Netto finanskostnad forutsetters >2,0. Dette måltallet måles halvårlig basert på siste 12 måneder. Det er også knyttet krav til minimum 2/3 offentlig eierskap.  Vilkårene er oppfylt og forventes å være oppfylt de neste 12 måneder.

Sikkerhet
Aksjene i SKS Produksjon AS er pantsatt som sikkerhet for langsiktig gjeld ovenfor DNB ASA.

Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld regnskapsføres til amortisert kost. Gjeld i utenlandsk valuta omregnes til kurs på rapporteringstidspunktet.

Leverandørgjeld er ikke rentebærende.
Påløpte renter betales hvert kvartal.

En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere  forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting  av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen.

Falleie

For de kraftverk hvor foretaket ikke eier fallrettighetene, betaler foretaket en årlig falleie. Innføring av IFRS 16 har medført endring i balanseføring av tidsbegrensede falleieavtaler. Falleieavtaler som er tidsbegrenset og produksjons- og prisuavhengige er nåverdi beregnet og innarbeidet som en forpliktelse i balansen.

Inngåelse av evigvarende falleieavtaler med pengevederlag anses som en finansiell forpliktelse. Foretaket har en evigvarende falleieavtale hvor falleien betales gjennom (fysisk) levering av kraft, og det er innregnet en avsetning  for nåverdien av kostnader knyttet til fremtidig levering av denne kraften (selvkost). Det er avsatt en forpliktelse for falleie på 129,1 MNOK.

Husleie

Eksterne husleieavtaler der selskapet er leietaker er innregnet som en forpliktelse etter IFRS 16. Det er avsatt en forplitelse for husleie på 0,7 mnok. Forpliktelsen reduseres i takt med gjenværende tid på leieavtalen.

Konsesjonskraft

Det blir årlig levert konsesjonskraft til kommuner til priser fastsatt av Stortinget. Konsesjonskraftprisen inntektsføres når konsesjonskraften leveres. Konsesjonskraftforpliktelsen er ansett å være en legal forpliktelse  og ettersom konsesjonskraftprisen som betales overstiger selvkost, er det ikke innregnet en avsetning for fremtidige konsesjonskraftsleveranser. Konsernet har en konsesjonskraftforpliktelse på ca 162 GWh pr år.

Kvotekraft

Ved to av selskapets kraftverk har selskapet en forpliktelse til å levere en andel av produksjonen eller en fast mengde kraft til selvkostpris. Avtalene har fysisk levering og er vurdert til ikke å være finansielle kontrakter. Da det betales selvkost for kraften, foreligger det heller ingen tapskontrakt, og det er ikke innregnet en forpliktelse knyttet til kvotekraftavtalene. Kvotekraftforpliktelsen var på 254 GWh i 2022. Denne forpliktelsen vil variere noe over tid som følge av at deler av leveranser er knyttet til en prosentvis andel av produksjonen.

Industrikraftavtale

I produksjonsvirksomheten er det inngått avtale om leveranse til industriformål. Gjenværende leveringsforpliktelse er 200 GWh over 1 år.

Betingede forpliktelser er ikke regnskapsført i årsregnskapet. Det er opplyst om vesentlige betingede forpliktelser med unntak av betingede forpliktelser hvor det er svært usannsynlig at forpliktelsen kommer  til oppgjør.

Selskapet har ingen betingede forpliktelser av vesentlig art.

En betinget eiendel er ikke regnskapsført i årsregnskapet, men opplyst om dersom det er sannsynlig at en fordel
vil tilflyte konsernet.

i) Konsernet som leietaker

Leieavtaler hvor konsernet overtar den vesentlige del av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen er finansielle leieavtaler. Leieavtaler hvor det vesentligste av risiko og avkastning som er forbundet med eierskap av eiendelen ikke er overført, klassifiseres som operasjonelle leieavtaler.

Innføring av IFRS 16 har medført endring i balanseføring av tidsbegrensede falleieavtaler. Falleieavtaler som er tidsbegrenset og produksjons- og prisuavhengige er nåverdi beregnet og innarbeidet som en forpliktelse i balansen pr 01.01.2019. Nåverdien av fremtidige leiekostnader er balanseført som bygg og fallrettigheter med henholdsvis 0,9 mnok og 124,6 mnok. I nåverdi beregningen er det benyttet en diskonteringsrente på 5,4 %. Verdien avskrives i takt med gjenværende tid av leieavtalen. Avskrivinger og renter er resultatført i 2022 1,3 mnok etter skatt.

i) Konsernet som utleier

Konsernet har ingen finansielle utleieavtaler. Leieinntekten inntektsføres lineært over leieperioden. Direkte kostnader pådratt for å etablere den operasjonelle leieavtalen er tillagt den utleide eiendelens balanseførte verdi,  og blir kostnadsført i leieperioden på samme grunnlag som leieinntekten.

Konsernet har tidsbegrensede utleieavtaler av kontor- og lagerlokaliteter til eksterne forretningsforbindelser. Verdien av disse avtalene er vurdert til uvesentlig verdi og er derfor ikke innarbeidet i henholdt til IFRS 16.

Leieavtalene inneholder ikke restriksjoner på selskapets utbyttepolitikk eller finansieringsmuligheter.

Note 1 gir en oversikt over konsernets sammensetning og eierandeler i de ulike datterselskapene.

Tabellen nedenfor gir en oversikt over transaksjoner med tilknyttede selskaper:

Smisto kraft selger sin produksjon gjennom SKS Handel AS

SKS Handel AS selger kraft til sluttbrukerselskapet Polar kraft AS. Av den totale omsetningen mot tilknyttede selskaper utgjør dette 320 mnok. Dette er omsetning 1.halvår 2021. Etter dette er ikke Polar Kraft regnet som nærstående part.

Øvrige transaksjoner med nærstående parter gjelder i hovedsak salg av tjenester knyttet til driftsentral, prosjektledelse og utbygging til Smisto Kraft AS.

Det er også noe salg som gjelder administrasjonstjenester, og er priset iht armlengdes  avstand prinsipp.

Kjøp fra nærstående er leverandør av strøm til konsernet forbruk. Leveres til markedspriser.

Det har ikke vært foretatt andre transaksjoner med eller inngått låneavtaler med personer  i ledelsen eller styret.  Se note 9 og 10 for ytterligere beskrivelse av godtgjørelse til ledelse og styre.

Aksjene i SKS Produksjon AS er pantsatt som sikkerhet for langsiktig gjeld ovenfor DNB ASA.

Konsernet stiller 10 MNOK i garanti ovenfor Nord Pool Spot. I tillegg har konsenet stilt skattetrekksgaranti overfor kommune på 5 MNOK.

Selskapet stiller sikkerhet i form av pantsatt beløp 272,4 MNOK pr 31.12.2022 for finansielle kraftkontrakter til Nasdaq OMX Clearing, Nord Pool Clearing og eSett.

Standardene og fortolkningene som er vedtatt frem til tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet, men hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid, er oppgitt under. Konsernets intensjon er å implementere de relevante endringene på ikrafttredelsestidspunktet, under forutsetning av at EU godkjenner endringene før avleggelse av konsernregnskapet.

Nye og endrede standarder og fortolkninger med fremtidig ikrafttredelsestidspunkt er enten ikke relevante eller forventes ikke å ha vesentlige effekter for konsernet.