Oppstilling over totalresultatet

Konsernet SKS

Resultat Note 2018 2017
Salgsinntekter 737 913 975 704

Note 6: Salgsinntekter

IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder tredde i kraft fra 1. januar 2018. Etter selskapets vudering medfører denne standaren ingen endring på inntektsføringen for selskapet.

Konsernets virksomhet omfatter både produksjon av kraft, kjøp og salg av kraft i engross markedet. Disse to forretningsområdene følges opp og styres separat. Produksjon selger den produserte kraften til kraftbørser, mens krafthandel kjøper inn kraft fra kunder med kraftrettigheter og selger kraften til kraftbørser.

Inntekt fra salg av varer innregnes når det vesentlige av risiko og avkastning er overført, det er sannsynlig at salget vil generere fremtidige økonomiske fordeler som vil tilflyte selskapet og beløpets størrelse kan estimeres pålitelig. Salgsinntekter er presentert fratrukket merverdiavgift.

Produksjonsvirksomheten har leveringsplikt på konsesjons- og kvotekraft. Leveringsforpliktelsen for 2018 utgjorde 345 GWh. Kvotekraften leveres til selvkost, mens konsesjonskraften leveres til en pris fastsatt av Stortinget. Se note 28.

Energiinntekter knyttet til handelsvirksomheten inntektsføres ved levering og presenteres netto sammenholdt med kjøp av kraft i resultatregnskapet.

Realiserte og urealiserte inntekter fra finansiell handel i energikontrakter presenteres pÃ¥ linjen «verdiendringer energikontrakter» og inngÃ¥r ikke i energiinntekter/salgsinntekter.

Produksjonsvirksomheten optimaliserer sin vannkraftproduksjon ut fra en vurdering av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet fremtidig spotkraftpris. Dersom selskapet har fysiske leveringsforpliktelser som avviker fra den faktiske produksjonen, kjøpes eller selges differansen i spotmarkedet. Selskapet benytter kraftderivater for å sikre den underliggende produksjonen. Selskapet har også langsiktig avtale om fysiske levering av kraft med industrikunde. Selskapet har forpliktelse om å levere konsesjonskraft til kommuner i konsesjonsområdet til konsesjonskraftpris fastsatt av Olje- og energidepartementet, samt kvotekraft og industrikraft til selvkostpris.

Selskapet forvalter også kraft for eksterne kunder som har kraftrettigheter gjennom eierskap i konsesjonskraft eller kraftproduksjon.

Kjøp og salg av opprinnelsesgarantier og elsertifikater regnskapsføres ved inngåelse av kontrakt. Det samme gjelder provisjon vedrørende de samme kontraktene. Pr 31.12.2018 var det balanseført fordringer på 18,1 mnok på produkter med oppgjør fremover i tid. 31.12.2017 var 4,9 mnok balanseført på denne type kontrakter.

Andre driftsinntekter 88 765 52 345

Note 7: Andre inntekter

Salg av varer og tjenester regnskapsføres som inntekt når varen blir levert eller tjenesten
blir utført.

Øvrige inntekter
Øvrige inntekter består i hovedsak av salg av administrasjonstjenester.

Salg av anleggsmidler
Det har vær solgt bygningsmasse som det ikke lenger er behov for i konsernet.
Det er gevinsten ved salg som fremkommer som inntekt.

Gevinst salg av sluttbrukerportefølje
Ved fisjonering av sluttbrukersalgvirksomheten overtok Polar Kraft AS kundeporteføljen og balanseførte eiendeler knyttet til sluttbrukersalg, mot at aksjonær i SKS Handel AS (Salten Kraftsamband AS) som vederlag mottok aksjer i Polar Kraft AS. Regnskapsført gevinst ved salg av sluttbrukervirksomhet er avtalt vederlag redusert for balanseførte verdier på overførte eiendeler, samt et kontantbeløp på 8,6 mnok. Fisjon/fusjon er gjennomført som en regnskapsmessig transaksjon og den er gjennomført med skattemessig kontinuitet. Transaksjonen er gjennomført med virkning fra 01.01.2018.

Brutto driftsinntekter 826 678 1 028 049
Energikjøp -16 569 -329 679

Note 8: Energikjøp, overføringskostnader og verdiendringer energikontrakter

Selskapet kjøper også fysisk kraft fra kommuner, kraftselskaper og industrikunder som har kraftrettigheter. Det er valgt en annen netting av postenen for innkjøp av salg av kraft i handelsvirksomheten, se note 6.

Produksjonsvirksomheten kjøper noe regulerkraft fra Statnett SF. Selskapet har også inngått tidsbegrenset avtale om leie av kvotekraft fra en av kvotekrafteierne. Produksjonsvirksomhetene har også overføringskostnader som er transportkostnaden for levering av produsert kraft ut på nettet. Både innenfor krafthandel og produksjon inngår finansielle kontrakter på kjøp av kraft på kraftbørsen Nasdaq og dels også med kommuner, kraftselskaper og industrikunder. Verdiendringer på disse kontraktene presenteres særskilt, og inngår ikke i energikjøpskostnaden. Viser her til note 22 for nærmere omtale.

Overføringskostnader -86 676 -91 900

Note 8: Energikjøp, overføringskostnader og verdiendringer energikontrakter

Selskapet kjøper også fysisk kraft fra kommuner, kraftselskaper og industrikunder som har kraftrettigheter. Det er valgt en annen netting av postenen for innkjøp av salg av kraft i handelsvirksomheten, se note 6.

Produksjonsvirksomheten kjøper noe regulerkraft fra Statnett SF. Selskapet har også inngått tidsbegrenset avtale om leie av kvotekraft fra en av kvotekrafteierne. Produksjonsvirksomhetene har også overføringskostnader som er transportkostnaden for levering av produsert kraft ut på nettet. Både innenfor krafthandel og produksjon inngår finansielle kontrakter på kjøp av kraft på kraftbørsen Nasdaq og dels også med kommuner, kraftselskaper og industrikunder. Verdiendringer på disse kontraktene presenteres særskilt, og inngår ikke i energikjøpskostnaden. Viser her til note 22 for nærmere omtale.

Verdiendringer energikontrakter -40 708 -77 939

Note 8: Energikjøp, overføringskostnader og verdiendringer energikontrakter

Selskapet kjøper også fysisk kraft fra kommuner, kraftselskaper og industrikunder som har kraftrettigheter. Det er valgt en annen netting av postenen for innkjøp av salg av kraft i handelsvirksomheten, se note 6.

Produksjonsvirksomheten kjøper noe regulerkraft fra Statnett SF. Selskapet har også inngått tidsbegrenset avtale om leie av kvotekraft fra en av kvotekrafteierne. Produksjonsvirksomhetene har også overføringskostnader som er transportkostnaden for levering av produsert kraft ut på nettet. Både innenfor krafthandel og produksjon inngår finansielle kontrakter på kjøp av kraft på kraftbørsen Nasdaq og dels også med kommuner, kraftselskaper og industrikunder. Verdiendringer på disse kontraktene presenteres særskilt, og inngår ikke i energikjøpskostnaden. Viser her til note 22 for nærmere omtale.

Note 22: Finansielle instrumenter (IFRS 7 og IFRS 9)

Finansielle instrumenter og finansiell risiko

Konsernet benytter finansielle instrumenter som en del av en økonomisk sikringsstrategi. Sikringsstrategien skal bidra til stabilitet og forutsigbarhet i de årlige resultatene forutsatt at dette ikke gir en vesentlig reduksjon i nivået på den langsiktige avkastningen. Strategien skal bidra til at selskapet oppnår maksimale resultater innenfor aksepterte risikorammer.

Konsernets finansielle forpliktelser, utover derivater, består i hovedsak av banklån. Formålet med lånene er å skaffe kapital til investeringer som er nødvendig for konsernets virksomhet. Konsernets finansielle eiendeler, utover derivater, består i hovedsak av kontanter og aksjeinvesteringer. I tillegg har konsernet finansielle instrumenter i form av leverandørgjeld, kundefordringer o.l. som er direkte knyttet til virksomhetens daglige drift. I regnskapet vurderes lån til amortisert kost, mens rentebytteavtalene vurderes til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Formålet med rentebytteavtaler er å styre renterisikoen.

Innenfor energihandel benyttes finansielle kraft- og valutainstrumenter som en del av økonomisk sikringsstrategi. Det er definerte eksponeringsgrenser selskapene kan handle innenfor. Ved fastsettelse av eksponeringsgrenser er det tatt hensyn til varierende kraftpris, fysisk kraftproduksjon, skatterisiko og innmatingskostnader.

Konsernet har fra 2018 valgt sikringsbokføring etter IFRS 9 i IFRS rapporteringen for valuta- og kraftkontrakter tilhørende vannkraftproduksjon samt rentebytteavtaler. I regnskapet innregnes fysisk handel først ved levering, mens energi- og valutaderivater vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader (OCI). For valuta- og kraftkontrakter tilhørende øvrig virksomhet resultatføres over resultatet. Betydelige volum knyttet til slike derivater vil medføre verdiendringer i balanse og regnskapsmessig resultat, uten at dette gjenspeiler de fullstendige økonomiske resultater. Konsernet har i tillegg en kraftportefølje hvor det kjøpes og selges kraftderivater med mål om å gi positiv avkastning. For slike porteføljer er eksponeringsgrensene svært begrenset.

Alle derivatkontrakter med positiv virkelig verdi er presentert som eiendel i balansen, mens alle derivatkontrakter med negativ virkelig verdi er presentert som gjeld i balansen. Motregning er ikke foretatt.

Rutiner for risikostyring er vedtatt av styret. Ansvaret for oppfølging iht risikorammer er tillagt den enkelte avdeling. Økonomiavdeling foretar på selvstendig basis egne kontroller opp mot risikorammen. De viktigste finansielle risiki konsernet er utsatt for er knyttet til kredittrisiko, likviditetsrisiko, og markedsrisiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risikene og fastsetter retningslinjer for hvordan disse skal håndteres.

Selskapet foretar øremerking og dokumentasjon av sikringsforholdet og selskapets risikohåndteringsmål- og strategi, med identifikasjon av sikringsinstrument og sikringsobjekt, arten av risiko som sikres, og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet.

(i) Kredittrisiko
Kredittrisiko er risikoen for at det vil oppstå et tap som følge av at motparten ikke oppfyller sine forpliktelser. Konsernet er hovedsakelig eksponert for kredittrisiko knyttet til kundefordringer og andre kortsiktige fordringer. Konsernet reduserer sin eksponering av kredittrisiko ved at alle vesentlige motparter som får kreditt hos konsernet skal godkjennes og underlegges en vurdering av kredittverdighet. SKS har gode oppfølgingsrutiner for at utestående fordringer innbetales i henhold til avtale. Ved manglende oppgjør av sluttbruker blir kontrakten hevet. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe pga likheter i kredittrisikoen. Konsernet har retningslinjer for å påse at salg kun foretas til kunder som ikke har hatt vesentlige problemer med betaling tidligere og at utestående beløp ikke overstiger fastsatte kredittrammer. Maksimal risikoeksponering er representert ved balanseført verdi av de finansielle eiendelene, inkludert derivater, i balansen:

 

Ved handel med finansielle instrumenter foreligger det motpartsrisiko. Hoveddelen av inngåtte finansielle kraftkontrakter cleares på Nasdaq OMX. For disse kontraktene antas liten motpartsrisiko. For alle andre inngåtte kraftkontrakter gjennomføres det hvert halvår kredittvurdering av motpart og vurdering av eksponeringsramme.

(ii) Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etterhvert som de forfaller. Konsernets strategi for å håndtere likviditetsrisiko er å ha tilstrekkelig med likvider til enhver tid for å kunne innfri sine finansielle forpliktelser ved forfall, både under normale og ekstraordinære omstendigheter. Overskuddslikviditet er for det meste plassert i bank. Selskapet har en likviditetsrisiko ved at løpetiden på finansielle forpliktelser ikke samsvarer med den kontantstrøm som eiendelene genererer, samt ved variasjon i sikkerhetskrav knyttet til finansielle kontrakter notert på Nasdaq OMX. Selskapet har god tilgang til kredittmarkedet. Bankmarkedet benyttes for å finansiere løpene lånebehov og inngåelse av trekkfasiliteter for å understøtte kortsiktig finansiering. Ved større markedsbevegelser hvor kraftkontrakter clearet hos Nasdaq OMX får negativ markedsverdi vil likviditetsbehovet øke som følge av at økt sikkerhetsstillelse må dekkes ved bruk av penger.

Morselskapet har avtale med bank om flervaltua konsernkontosystem med tilhørende kassakredittramme på 150 MNOK. Konsernet har ikke benyttet trekk på konsernkontokreditten i løpet av regnskapsåret.

Likviditetsrisiko følges opp regelmessig og ansvaret for å sørge for tilstrekkelig likviditet innenfor rammene i finansstrategien ligger hos konsernets økonomifunksjon.

Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på udiskonterte kontraktuelle betalinger. Ved tilfeller der motparten kan kreve tidligere innløsning, er beløpet gjengitt i den tidligste perioden betalingen kan kreves fra motpart. Dersom forpliktelser kan kreves innløst på forespørsel er disse inkludert i første kolonne (under 1 år):

Se Note 26 for ytterligere informasjon om langsiktige lån.

Ubenyttet kredittfasiliteter utgjorde 210 MNOK per 31.12.2018.

(iii) Markedsrisiko
Konsernets finansielle instrumenter er eksponert for markedsrisiko i form av renterisiko, valutarisiko, risiko knyttet til endring av kraftpriser samt verdiendringer på foretakets investeringer. Risikostyringen i konsernet fokuserer på porteføljer av kontakter og ikke spesifikt på kontrakter som faller inn under virksomhetsområdet til IAS 39.

For både sikrings- og tradingformål er det etablert interne retningslinjer for grad av eksponering. Rammene for handel med både finansielle og fysiske kontrakter overvåkes systematisk og rapporteres ukentlig.

Renterisiko
Konsernet er eksponert for renterisiko gjennom sine langsiktige finansieringsaktiviteter samt renteeksponering knyttet til skjermingsrenten i grunnrentesammenheng. Rentebærende gjeld har flytende rentebetingelser som innebærer at konsernet er påvirket av endringer i rentenivået. Formålet med konsernets styring av renterisiko er å redusere rentekostnadene og på samme tid holde volatiliteten på fremtidige rentebetalinger innenfor akseptable rammer.

RisikohÃ¥ndteringsmÃ¥let for rentebytteavtaler er Ã¥ bytte en flytende rente til fast rente. LÃ¥n og rentebytteavtale er knyttet opp mot 3 mÃ¥neders Nibor. Ved inngÃ¥else av rentebytteavtale skjer det en øremerking og dokumentasjon, som omfatter identifisering av sikringsinstrumentet og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet. Med bakgrunn i at rentebytteavtalens og lÃ¥neavtalens sentrale vilkÃ¥r ligger tett opp mot hverandre fastslÃ¥r selskapet pÃ¥ grunnlag av en kvalitativ vurdering at sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har verdier som beveger seg i motsatt retning pÃ¥ grunn av den samme risikoen, og at det derfor er et økonomisk forhold mellom sikringsobjektet og sikringsinstrumentet. I IFRS rapporteringen er den effektive delen av verdiendringen pÃ¥ rentesikringen ført over OCI til den separate komponenten av egenkapitalen etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Rentebytteavtalens nominell markedsverdi som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -41,7 mnok.

Sikringsineffektiviteten som kan påvirke sikringsforholdet for rentesikringer er ulik startpunkt på rentefastsettelse av 3 måneders Nibor for lånene og rentefastsettelse for rentesikringer. Historien viser at endringene av 3 måneders Nibor er svært lav i løpet av ett kvartal. Selskapet anser at det ikke foreligger sikringsineffektivitet mellom rentesikring og underliggende låneavtaler.

Konsernets strategi for rentebinding tilsier at andel fastrente øker med økt netto gjeldsgrad. Selskapet skal i dag ha minimum 30% andel fast rente. Konsernet benytter ulike derivater for å justere den effektive renteeksponering. Konsernet har rentederivater som strekker seg utover tilsvarende løpetid for gjeldsporteføljen. Ved forfall vil gjelden reforhandles og videreført. Hensyntatt rentederivater har konsernet pr 31.12.2018 61,2 % av langsiktig gjeld til fast rente. Konsernet har rentebytteavtaler pålydende 1 702 MNOK pr 31.12.2018, der konsernet mottar en variabel NIBOR rente og betaler en fast rente på i gjennomsnitt 2,5 %.

Tabell under viser konsernets sensitivitet for potensielle endringer i rentenivået. Beregningen hensyntar alle rentebærende instrumenter og tilhørende rentederivater som eksisterte på balansedagen.

Basert på de finansielle instrumentene som eksisterte per 31. desember 2018 ville en økning på 0,5 % i rentenivået forbedret konsernets resultat før skatt med 30 MNOK. Tallet fremkommer av økt rente på lån med 14 mnok og forbedret markedsverdi på rentebytteavtalene med 44 MNOK.

Valutarisiko
Risikohåndteringsstrategien for valutasikring er beskrevet i et overordnet Risk Policy dokument. Konsernet er eksponert for valutasvingninger knyttet til verdien av norske kroner mot euro for kraftkontrakter som cleares på Nasdaq OMX. Elsertifikater notert i svenske kroner samt kjøp av maskiner og utstyr notert i annen valuta i forbindelse med nybygging og rehabilitering av eksisterende kraftverk bidrar til valutarisiko. Konsernet inngår terminkontrakter for å redusere valutarisikoen i kontantstrømmer nominelt i utenlandsk valuta.

Finansielle kraftkontrakter som inngår i tradingportefølje blir ikke valutasikret. Kraftkontrakter i annen valuta enn NOK i øvrige kraftporteføljer blir valutasikret for å redusere risiko i valutasvingninger.

Selskapet inngår ikke valutakontrakter uten at det foreligger underliggende avtaler notert i aktuell valuta. Valutahandel er regulert av internt risikodokument som definerer strategier og rammer. Valutaposisjoner rapporteres løpende.  I henhold til risikostrategien kan kontrakter i utenlands valuta som har kortere enn 4 måneder til levering være usikret.

Risikohåndteringsmålet for valutaavtaler sikre inngåtte kontrakter i utenlands valuta til norske kroner. Ved inngåelse av valutakontrakter skjer det en øremerking og dokumentasjon, som omfatter identifisering av sikringsinstrumentet og hvordan sikringsforholdet oppfyller kravene til sikringseffektivitet. Med bakgrunn i at valutakontrakten og underliggende avtale om oppgjør i utenlands valuta ligger tett opp mot hverandre fastslår selskapet på grunnlag av en kvalitativ vurdering at sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har verdier som beveger seg i motsatt retning på grunn av den samme risikoen, og at det derfor er et økonomisk forhold mellom sikringsobjektet og sikringsinstrumentet. Det er sammenfall mellom valuta, beløp, tidsforløp for sikring samt eksponering. Sikringsgraden for valutakontrakter inngått i utenlands valuta er over 90%. Valutaderivater tilhørende sikringsportefølje vannkraft bokføres etter IFRS 9 sikringsbokføring og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader. Valutaavtalens nominell markedsverdi for kontrakter som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -55,9 mnok. Valutaderivater tilhørende øvrige porteføljer vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2018 -4,0 mnok

Kilden til sikringsineffektivitet som kan forventes å påvirke sikringsforholdet er tidspunktet på tilbakekjøp av valuta til oppdekning av valutakontraktene. Selskapet mottar norske kroner på spotsalget av vannkraft til Nord Pool Spot. Dette medfører at selskapet må kjøpe euro med termindato tilsvarende oppgjørsdato og nominelt valutabeløp som underliggende valutakontrakt. Selskapet beregner og handler daglig/ukentlig valutaterminer som tilfredsstiller oppgjøret på underliggende valutakontrakt.

Tabellen under viser konsernets følsomhet for valutaderivater ved potensielle endringer i kronekursen mot euro og sek basert på eksponering per årsskrift, med alle andre forhold holdt konstant. Følsomheten gjelder både kontrakter ført etter sikringsbokføring med verdiendring over OCI og verdiendring over resultat.

Prisrisiko på kraft
Selskapet har prisrisiko på kraft ved endringer i kraftpris hos Nasdaq OMX og spotpris på system og område hos Nord Pool Spot. For å dempe denne prisrisikoen har styret vedtatt en strategi hvor det inngås finansielle kraftkontrakter. De finansielle kraftkontraktene defineres i egne kraftporteføljer. Selskapet har valgt å benytte sluttkursen på kraftbørsen Nasdaq pr 28.12.2018 (korrigert til 31.12.2018) som grunnlag i verdivurdering av urealiserte verdier på kraftporteføjene.

Sikringsportefølje vannkraft

Selskapet er eksponert for risiko knyttet til utviklingen i elkraftprisen da konsernets fremtidige inntekter fra kraftproduksjon i betydelig grad påvirkes av kraftprisen på elkraft. Selskapet benytter vedtatte sikringsstrategier for å sikre stabilitet og forutsigbarhet i sine inntekter fra vannkraftproduksjonen. Selskapet optimaliserer sin vannkraftproduksjon ut fra en vurdering av tilgjengelig vann mot faktisk og forventet fremtidig spottpris. Dette gjøres uavhengig av inngåtte kontrakter. Produksjonsporteføljen er eksponert for volumrisiko grunnet varierende tilsig av vann. Selskapet har stor magasinkapasitet og kan spare vann til å produsere elektrisk kraft når prisen på kraft forventes å gi størst nytte. Fysiske og finansielle kontrakter benyttes for å sikre priser ved fremtidig salg for en andel av den underliggende produksjonen. Sikringsgraden av forventet fysisk produksjon er maksimert til 50% som følge av grunnrentebeskatning. Selskapet benytter sikringsbokføring i IFRS rapporteringen for inngåtte kraftderivater for sikringsformål vannkraft og vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader. Selskapets risikohåndteringsstrategi er beskrevet i et overordnet Risk Policy dokument. Risikohåndteringsmålet for inngåelse av et kraftkontrakt er å sikre prisen på den fysiske kraftproduksjonen som selges til spottpris pr time til en fast pris pr MWh.

Som følge av at fysisk produksjon prises til områdepris, mens sikringsinstrumentet er sikret til systempris kan det være ineffektivitet mellom prisfølsomheten til sikringsinstrumentet og underliggende sikringsobjekt.

Måling av ineffektivitet viser forskjellen mellom prisfølsomheten til sikringsinstrumentet og underliggende sikringsobjekt (fysisk kraftproduksjon). Hvis det blir stor forskjell mellom sikret pris og områdepris kan det være ineffektivitet. Er det liten forskjell kan man med stor sikkerhet si at det ikke foreligger ineffektivitet mellom sikringsinstruments sikret risiko og sikringsobjektet. Måling av ineffektivitet av sikringskontrakter gir et resultat på NOK 588 489,- pr 31.12.2018. Med bakgrunn i beregningen kan vi med stor sikkerhet si at det ikke foreligger ineffektivitet på pris mellom sikringsinstrumentet og sikringsobjektet. Selskapet inngår områdesikringer for å avdempe denne risiko.

Selskapet har inngått langsiktig industrikraftkontrakt bilateralt inngått i euro. Denne type kontrakter behandles etter eget bruk unntaket, kraften blir først inntektsført ved levering. Selskapet skiller ut innebygde valutaderivater i kraftkontrakter som er inngått i med kunder som har norske kroner som funksjonell valuta. Disse innebygde valutaderivatene blir regnskapsført som selvstendige derivater etter reglene i IFRS.

Kraftkontraktenes nominell markedsverdi for kontrakter som er ført etter sikringsbokføring pr 31.12.2018 er -160,6 mnok.

Forvaltningsportefølje eksterne kunder
Selskapet tilbyr forvaltning av kraftrettigheter for eksterne kunder. Selskapet inngår kjøp og salg av energiderivater på Nasdaq OMX, valutasikring hos banker og elsertifikat sikringer på vegne av kunden. Disse posisjonene er målt symmetrisk. Dette innebærer at selskapet regnskapsfører tilvarende finansielle kontrakter, men med motsatt eksponering av posisjonene mot de kundene som er omfattet av forvaltningsavtalene. Denne symmetriske behandlingen medfører at selskapet i begrenset grad har noen resultateffekt av disse finansielle posisjonene, men totalkapitalen øker som følge av høyere brutto verdier på derivatene i balansen. Markedsverdien for finansielle kraftderivater i forvaltningsporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og verdien pr 31.12.2018 er 0,2 MNOK

Handels- og Tradingportefølje
Selskapet har ulike porteføljer for trading som forvaltes uavhengig av selskapets forventede kraftproduksjon og sluttbrukeromsetning. Handelsporteføljen benyttes til kjøp og salg av kraftrettigheter fra energiselskaper, kommuner og fylkeskommuner. Målsetningen for tradingporteføljen er å avlaste sikringsporteføljene for risiko som ikke kan avdekkes i markedet på handelstidspunktet samt å ta egne posisjoner. Tradingporteføljen innehar også posisjoner i markedet på kjøp og salg av kraftderivater med tanke på å oppnå gevinster. Porteføljene er underlagt strenge rutiner og krav i forhold til maksimalt åpne posisjoner og rapporteringskrav. Markedsverdien for finansielle kraftderivater i handels- og tradingporteføljen vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet og utgjør pr 31.12.2018: 53,2 MNOK.

Risiko for endret verdi på finansielle investeringer
Aksjeinvesteringer utover datterselskaper og tilknyttede selskap verdivurderes til virkelig verdi. Verdivurdering av finansielle eiendeler for selskaper som er børsnotert er gjort med bakgrunn i en siste transaksjonskurs på verdsettelsestidspunktet. Siste transaksjonskurs er vurdert som beste estimat på virkelig verdi pr 31. desember. Verdsettelse for selskaper som ikke er børsnotert, men der det foreligger omsetning av aksjer til priser som er allment kjent benyttes denne. Verdivurdering for selskaper hvor det ikke foreligger kjente transaksjonskurser blir verdivurdert basert på egen verdsettelsesmodell. Markedsverdien av finansielle investeringer utgjør ca 3 % av totalbalansen.

Selskapet har i begrenset grad finansielle kapitalplasseringer.

Førstegangsanvendelse av IFRS 9
Tabellen nedenfor viser de balanseførte verdiene på grunnlag av målingskategorier iht IAS 39 og endringer i balanseførte verdier iht IFRS 9. Tabellen viser også gevinst eller tap i virkelig verdi som ville ha blitt innregnet i resultatet eller i andre inntekter og kostnader i løpet av rapporteringsperioden dersom de finansielle eiendelene eller forpliktelsene ikke var blitt omklassifisert.

Kapitalstruktur og egenkapital
Hovedformålet for konsernets styring av kapitalstrukturen er å sikre at konsernet opprettholder en god kreditrating, og dermed rimelige lånebetingelser hos långivere som står i et rimelig forhold til den virksomhet som drives. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer. Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer i den, basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, herunder oppfyllelse av lånebetingelser (se note 26) og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt. Det legges til grunn et langsiktig industrielt perspektiv for utviklingen av konsernet.

Finansielle eiendeler og forpliktelser

Innregning og måling
Finansielle instrumenter er ved førstegangs innregning klassifisert i ulike kategorier avhengig av egenskaper ved instrumentet og foretakets intensjon knyttet til anskaffelsen. De kategorier som er benyttet er nærmere beskrevet nedenfor.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet er finansielle eiendeler holdt for handelsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvingninger.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over resultatet, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres.  Verdiendringer resultatføres løpende.

Finansielle instrumenter til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader (OCI)
Finansielle eiendeler til virkelig verdi over andre inntekter og kostander er finansielle eiendeler holdt for sikringsformål. En finansiell eiendel klassifiseres i denne kategorien dersom den primært er anskaffet med henblikk på å sikre underliggende kraftproduksjon og renterisiko på lån.

Finansielle eiendeler som føres til virkelig verdi over andre inntekter og kostnader, regnskapsføres ved anskaffelsen til virkelig verdi, og transaksjonskostnader resultatføres.  Verdiendringer resultatføres løpende.

Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg
Finansielle eiendeler tilgjengelig for salg er ikke-derivate finansielle eiendeler som foretaket har valgt å plassere i denne kategorien, eller som ikke er klassifisert i noen annen kategori. Eiendelene klassifiseres som anleggsmidler så sant ikke investeringen forfaller eller ledelsen har til hensikt å selge investeringen innen 12 måneder fra balansedagen.

Investeringer i denne kategorien balanseføres første gang til virkelig verdi med tillegg av transaksjons-kostnader. Verdiendringer innregnes i oppstilling av totalresultat (utvidet resultat). Utbytte på aksjer klassifisert som tilgjengelige for salg regnskapsføres over resultatet som finansinntekter når konsernets rett til utbytte er fastslått.

Konsernet vurderer hver balansedag om det finnes objektive indikasjoner på at de finansiell eiendelene har falt i verdi. Tap ved verdifall innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet og om dette påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. For egenkapitalinstrumenter klassifisert som tilgjengelig for salg, vil en vesentlig eller langvarig reduksjon i virkelig verdi av instrumentet under anskaffelseskost være en  indikasjon på at eiendelen er utsatt for verdifall. Dersom det foreligger et verdifall, og verdireduksjonen tidligere har vært ført mot utvidet resultat, vil det kumulative tapet som er innregnet i utvidet resultat omklassifiseres til resultatregnskapet. Beløpet måles som differansen mellom anskaffelseskost og dagens virkelige verdi, med fradrag for tap ved verdifall som tidligere er resultatført.  Reversering av tap ved verdifall innregnet i resultatregnskapet for en investering i et egenkapitalinstrument, resultatføres ikke, men innregnes i utvidet resultat.

Når verdipapirer klassifisert som tilgjengelig for salg selges eller nedskrives, føres samlet verdiregulering som er regnskapsført i utvidet resultat over resultatet under finansposter.

Utlån og fordringer
Fordringer regnskapsføres til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode.  For kundefordringer og andre fordringer med kort løpetid vil diskonteringseffekten normalt være uvesentlig, og disse regnskapsføres til kost fratrukket eventuell avsetning til tap for verdifall.  Tap ved verdifall innregnes bare dersom det er objektive indikasjoner på verdifall som et resultat av en eller flere hendelser som har inntruffet og om dette påvirker fremtidige estimerte kontantstrømmer på en måte som kan måles pålitelig. Størrelsen på tapet måles til differansen mellom eiendelens balanseførte verdi og nåverdien av de estimerte fremtidige kontantstrømmer.

Finansielle forpliktelser til amortisert kost
Finansielle forpliktelser til amortisert kost innregnes initielt til virkelig verdi fratrukket transaksjonskostnader.  I etterfølgende perioder måles forpliktelsene til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode. Effektiv rente på rentebærende instrumenter resultatføres under finansposter.

Fraregning
Investeringer fjernes fra balansen når rettighetene til å motta kontantstrømmer fra investeringen opphører, eller når disse rettighetene er blitt overført, og konsernet i hovedsak har overført all risiko og hele gevinstpotensialet ved eierskapet.

Virkelig verdi hierarki
Under følger en oversikt over instrumenter som måles til virkelig verdi i balansen gruppert etter observerbarhet av viktig informasjon som benyttes ved verdsettelsen. Virkelig verdi hierarkiet har følgende nivåer:

  • NivÃ¥1: input er noterte priser (ujusterte) i aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser.
  • NivÃ¥ 2: input er annet enn noterte priser inkludert i NivÃ¥ 1 som er observerbare for eiendelen eller forpliktelsen, enten direkte (dvs. som priser) eller indirekte (dvs. utledet fra priser)
  • NivÃ¥ 3: input for eiendelen eller forpliktelsen som ikke basert pÃ¥ observerbare markedsdata (ikke-observerbar input)

Metode for verdsettelse Рeiendeler m̴lt til virkelig verdi

Aksjer
Aksjer som er børsnotert og som handles i et aktiv marked, er verdsatt til børskurs. Ikke-børsnoterte aksjer hvor det foreligger omsetning av aksjer til priser som er allment kjent, er verdsatt med utgangspunkt i siste transaksjonskurs før balansedagen.

For selskaper hvor det ikke foreligger kjente transaksjonskurser er virkelig verdi estimert basert på en diskontert kontantstrømsmodell.

Følgende forutsetninger er lagt til grunn ved diskontering av fremtidige kontantstrømmer:

Kontantstrømvekst i etterfølgende perioder            2 %

Avkastningskrav benyttet er satt ulikt mellom næringer     6% – 15%

 

Verdsettelsen påvirkes av endringer i den skjønnsmessige vurderingen som gjøres. Endringer i forventet kontantstrøm og forventet vekst kan påvirke verdsettelsen av de unoterte aksjene.

Aksjeinvesteringer bestod per 31.12.2018 av:

Kraftkontrakter
Kraftkontrakter inngÃ¥tt i sikringsøyemed for vannkraftproduksjon er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Kraftkontrakter som ikke inngÃ¥r i sikring for vannkraftproduksjon blir vurdert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Kraftkontrakter som er handelbare pÃ¥ Nasdaq OMX blir verdsatt til sluttkurs pÃ¥ Nasdaq OMX. Kraftkontrakter som har forfall utover handelbare produkter pÃ¥ Nasdaq OMX blir verdsatt til en beregnet markedspris basert pÃ¥ rentekurve og prisbane frem i tid pÃ¥ balansedagen. Dersom kraftprisen endres med 10% opp eller ned og alle andre variabler var konstante, ville dette føre til følgende endringer i resultatet for finansielle kraftkontrakter i henhold til tabellen under.

Valutakontrakter
Valutakontrakter inngÃ¥tt i sikringsøyemed for vannkraftproduksjon er vurdert til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Valutakontrakter som ikke inngÃ¥r i sikring for vannkraftproduksjon vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Valutakursen frem i tid blir beregnet med grunnlag i rentekurven mellom angitte valutasorter med utgangspunkt pÃ¥ balansedagen.

Rentebytteavtaler
Verdsettelse skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer diskonteres til nÃ¥verdier.  Rentebytteavtaler vurderes til virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og kostnader etter IFRS 9 – sikringsbokføring. Markedsverdien pÃ¥ rentebytteavtalene blir beregnet og rapportert av den banken avtalen er inngÃ¥tt med.

Metode for verdsettelse – finansielle eiendeler og forpliktelser som ikke innregnes til virkelig verdi
Balanseført verdi av kundefordringer, leverandørgjeld og kassekreditt er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid og inngås til ordinære betingelser.

Energikjøp, overføringskostnader og verdiendringer energikontrakter -143 953 -499 518
Netto driftsinntekter 682 725 528 531
Lønns- og personalkostnader -86 828 -96 799

Note 9: Lønnskostnader og kostnader ved ytelser til ansatte

Ingen ledende ansatte eller styremedlemmer har bonusordninger eller opsjonsordninger.

Konsernsjef Steinar Pettersen har avtale om 12 mnd etterlønn. I forbindelse med hans avgang er det avsatt etterlønn i henhold til avtalen. Konsernsjefen har ikke mottatt godtgjørelser eller økonomiske fordeler fra andre foretak i samme konsern, enn det som er vist over. Det er ikke gitt tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en leder.

Konsernledelsen deltar i den generelle pensjonsordningen i selskapet som er beskrevet
i pensjonsnoten. Denne ordningen gir en estimert pensjon på 66 % inkludert ytelser fra Folketrygden, av et pensjonsgrunnlag inntil 12G fra og med fylte 67 år. Den periodiserte pensjonskostnaden oppgitt over tilsvarer bruttopensjonskostnad, og er beregnet i tråd med de prinsipper og forutsetninger som angitt i pensjonsnoten.

Det er ikke gitt lån eller stilt sikkerhet for medlemmer av ledergruppen, styrets ansatte eller andre valgte selskapsorganer.

Note 10: Pensjoner og andre langsiktige ansatteytelser

Konsernet har pensjonsordningen som oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Ansatte før 1. januar 2009 har kollektive offentlige ordninger i KLP. Ordningen gir rett til en samlet årlig pensjon fra folketrygden og pensjonsordningen på 66 % av sluttlønn ved full opptjening på 30 år. De offentlige ordningen er gjenstand for levealdersjustering som innebærer at årlige ytelser reduseres dersom forventet levetid øker. 40 % av de ansatte har en offentlig pensjonsordning. Alle som er ansatt etter 1. januar 2009 har innskuddsordning, ordningen tilfredsstiller lov om forerakspensjon. I begynnelsen av 2016 fikk ansatte som var i den offentlige ordningen mulighet til å bytte til innskuddsordning. Årlige pensjonsytelser avhenger av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. 60 % av de ansatte er nå
i innskuddsordningen.

Foretaket er også med i AFP-ordningen. Se note 11 for nærmere beskrivelse.

Pensjonsforpliktelsen (brutto) vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres under lønns- og personalkostnader. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene. Forskjellen mellom faktisk avkastning på pensjonsmidlene og den resultatførte innregnes fortløpende mot andre inntekter og kostnader (OCI).

Aktuarielle gevinster og tap føres over andre inntekter og kostnader (OCI).
Aktuarielle gevinster og tap, blir ikke reklassifisert over resultatet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes
i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer.

Tidligere konsernsjef har en førtidspensjonsavtale. Pensjonsavtalen innebærer en førtidspensjon på 75 % frem til 67 år, og deretter 66 % samlet pensjon av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er grunnlønnen ved pensjonering.Pensjonen reguleres i takt med G-reguleringen, og er livslang. Pensjonsordningen omfatter også uførepensjon og etterlattepensjon.

Aktuarmessige forutsetninger
Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er en rekke forutsetninger lagt til grunn.  Grunnlaget for diskonteringsrenten er fastsatt basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i det norske markedet. OMF er obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av kredittforetak eid av norske banker og er regulert i egen lov, og anses generelt for å være av høy kvalitet (lav markeds- og kredittrisko). Markedet for OMF er vurdert som tilstrekkelig dypt, likvid og viser pålitelig prising, og er således anvendt som grunnlag for
Ã¥ fastsette diskonteringsrenten.

Lønnsøkning, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner
for selskapet.

Den beregnede pensjonsforpliktelsen hensyntar at de offentlige ordningene er gjenstand for levealdersjustering for alle perioder som er presentert.

Sensitivitet i beregningen av pensjonsforpliktelsen ved endring i forutsetningene:

Sensitivitetsanalysen over er basert på at alle andre forutsetninger er uendret. I praksis er det lite sannsynlig og
endringer i noen forutsetninger er korrelerte. Beregningen av DBO og SC i sensitivitetsanalysen er gjort etter
samme metode som ved beregning DBO som framkommer i balansen.

Av- og nedskrivninger -84 623 -91 632

Note 18: Varige driftsmidler

Varige driftsmidler måles til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres.

Anskaffelseskost for varige driftsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter/skatter og kostnader direkte knyttet til å sette anleggsmiddelet i stand for bruk, og direkte henførbare utgifter som oppstår som følge av anskaffelsen eller tilvirkningen. For egenutviklede varige driftsmidler/anlegg under utførelse som krever en lang periode for å bli klar for bruk, inkluderer anskaffelseskost også låneutgifter som er direkte henførbare til tilvirkningen av eiendelen.

Utgifter til løpende vedlikehold resultatføres. Utgifter til utskiftninger av deler som forventes å gi fremtidige økonomiske fordeler blir balanseført, mens den balanseførte verdien av eiendelen som skiftes ut blir fraregnet.

Avskrivningsperiode og -metode vurderes årlig. Anlegg under utførelse blir ikke avskrevet før anleggsmiddelet blir tatt i bruk.

Anlegg under utførelse

Kapitaliserte lånerenter
Kapitaliserte lånerenter utgjorde 14,3 MNOK i 2018, det samme var det i 2017.

Nedskrivning
Det er ikke indikasjoner på verdifall i 2018 og 2017.

Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter -37 376 -45 257

Note 12: Eiendomsskatt og konsesjonsavgifter

Eiendomsskatt er en kommunal skatt. Grunnlaget for eiendomsskatten for kraftproduksjon utskrives på grunnlag av verdien på kraftverket. Eiendomsskatt for øvrige eiendommer takseres av den enkelte kommune der eiendommen er lokalisert.

Eiendomsskatt er klassifisert som driftskostnad og ikke som ordinær skatt med bakgrunn i at skatten beregnes av kraftverkets/eiendommens verdi og er sånn sett ikke direkte knyttet
til resultatet.

Konsesjonsavgift er en årlig avgift kraftverkseieren må betale til staten og de berørte kommunene som erstatning for skade og ulempe som er påført ved vannkraftutbygging. Avgiftssatsen indeksreguleres hvert femte år av NVE.

Eiendomsskatt og konsesjonsavgift kostnadsføres når konsernet pådrar seg en forpliktelse til å betale skatten/avgiften.

Fremtidig konsesjonsavgift er ikke avsatt som kontraktmessig forpliktelse i balansen, fordi det er en legal forpliktelse pålagt av det offentlige.

Andre driftskostnader -53 799 -55 921

Note 13: Andre driftskostnader

Andre driftskostnader

Spesifikasjon revisjonshonorar

Merverdiavgift er ikke inkludert i honoraret til revisor.

Driftskostnader -262 626 -289 609
Driftsresultat 420 099 238 922
Resultatandel i tilknyttede selskaper 19 283 -1 412
Finansinntekter 21 979 18 330

Note 14: Finansposter

Renteinntekter inntektsføres når de er opptjent. Utbytte innregnes når retten til å motta betaling er etablert.

Foretaket har investeringer i aksjer som er klassifisert som «tilgjengelig for salg». Investeringene regnskapsføres til virkelig verdi i balansen, mens verdiendringer innregnes i «andre inntekter og kostnader», med unntak av nÃ¥r det foreligger et tap ved verdifall. Et verdifall blir innregnet nÃ¥r det foreligger objektive indikasjoner pÃ¥ at eiendelen har falt i verdi. NÃ¥r en aksje klassifisert som tilgjengelig for salg eiendelen blir solgt eller fraregnet av andre Ã¥rsaker, omklassifiseres kummulative verdiendringer som er innregnet i «andre inntekter og kostnader» til resultatet og posten «gevinst ved salg av aksjer».

Konsernets lÃ¥n er regnskapsført til amortisert kost, og rentekostnader innregnes etter «effektiv rentes metode». Foretaket benytter rentebytteavtaler for Ã¥ redusere renterisikoen. Det benyttes sikringsbokføring av rentebytteavtaler, og verdiendringer pÃ¥ avtalene er presentert som «verdiendring renteavtaler» under oppstilling av totaltresultat.

Foretaket inngår også finansielle kraftavtaler. Disse anses om driftsrelaterte og inngår ikke i finansposter.

Finansinntekter

Finanskostnader

*Verdiendring renteavtaler vises under andre inntekter og kostnader

Finanskostnader -101 734 -91 249

Note 14: Finansposter

Renteinntekter inntektsføres når de er opptjent. Utbytte innregnes når retten til å motta betaling er etablert.

Foretaket har investeringer i aksjer som er klassifisert som «tilgjengelig for salg». Investeringene regnskapsføres til virkelig verdi i balansen, mens verdiendringer innregnes i «andre inntekter og kostnader», med unntak av nÃ¥r det foreligger et tap ved verdifall. Et verdifall blir innregnet nÃ¥r det foreligger objektive indikasjoner pÃ¥ at eiendelen har falt i verdi. NÃ¥r en aksje klassifisert som tilgjengelig for salg eiendelen blir solgt eller fraregnet av andre Ã¥rsaker, omklassifiseres kummulative verdiendringer som er innregnet i «andre inntekter og kostnader» til resultatet og posten «gevinst ved salg av aksjer».

Konsernets lÃ¥n er regnskapsført til amortisert kost, og rentekostnader innregnes etter «effektiv rentes metode». Foretaket benytter rentebytteavtaler for Ã¥ redusere renterisikoen. Det benyttes sikringsbokføring av rentebytteavtaler, og verdiendringer pÃ¥ avtalene er presentert som «verdiendring renteavtaler» under oppstilling av totaltresultat.

Foretaket inngår også finansielle kraftavtaler. Disse anses om driftsrelaterte og inngår ikke i finansposter.

Finansinntekter

Finanskostnader

*Verdiendring renteavtaler vises under andre inntekter og kostnader

Verdiendring renteavtaler 16 148

Note 14: Finansposter

Renteinntekter inntektsføres når de er opptjent. Utbytte innregnes når retten til å motta betaling er etablert.

Foretaket har investeringer i aksjer som er klassifisert som «tilgjengelig for salg». Investeringene regnskapsføres til virkelig verdi i balansen, mens verdiendringer innregnes i «andre inntekter og kostnader», med unntak av nÃ¥r det foreligger et tap ved verdifall. Et verdifall blir innregnet nÃ¥r det foreligger objektive indikasjoner pÃ¥ at eiendelen har falt i verdi. NÃ¥r en aksje klassifisert som tilgjengelig for salg eiendelen blir solgt eller fraregnet av andre Ã¥rsaker, omklassifiseres kummulative verdiendringer som er innregnet i «andre inntekter og kostnader» til resultatet og posten «gevinst ved salg av aksjer».

Konsernets lÃ¥n er regnskapsført til amortisert kost, og rentekostnader innregnes etter «effektiv rentes metode». Foretaket benytter rentebytteavtaler for Ã¥ redusere renterisikoen. Det benyttes sikringsbokføring av rentebytteavtaler, og verdiendringer pÃ¥ avtalene er presentert som «verdiendring renteavtaler» under oppstilling av totaltresultat.

Foretaket inngår også finansielle kraftavtaler. Disse anses om driftsrelaterte og inngår ikke i finansposter.

Finansinntekter

Finanskostnader

*Verdiendring renteavtaler vises under andre inntekter og kostnader

Netto finansposter -79 755 -56 771
Resultat før skatt 359 627 180 739
Skattekostnad -232 062 -136 851

Note 15: Skatt

Skattekostnaden består av ordinær inntektsskatt, grunnrenteskatt, naturressursskatt og endring av utsatt skatt/utsatt skattefordel. Aktuell skattesats for 2018 er 23 % inntektsskatt og 35,7 % grunnrenteskatt.

Vannkraftproduksjonen er belastet med grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten er overskuddsavhengig og beregnes på det enkelte kraftverk. Skattesatsen er 35,7 % av netto grunnrenteinntekt. Inntekten beregnes ut fra bruttoinntekt fastsatt etter produsert mengde og pris pr.time med fradrag for driftskostnader, skattemessige avskrivinger og friinntekt. Friinntekten fastsettes årlig på grunnlag av gjennomsnittlig skattemessig verdi av driftsmidler knyttet til kraftverket multiplisert med en normrente. For 2018 er normrenten 0,7 %.
Negativ grunnrenteinntekt kan motregnes positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk. Negativ grunnrenteinntekt opparbeidet før 2007 kan ikke motregnes andre verk, men kun nyttes på kraftverket der den er opparbeidet.

Naturressursskatt er en skatt som beregnes på grunnlag av det enkelte kraftverks gjennomsnittlige produksjon de siste syv år. Skattesaten er 1,3 øre pr kWh og fordeles mellom kommuner og fylkeskommunen. Naturressursskatten motregnes i utlignet inntektskatt. Dersom naturressursskatten overstiger inntektskatten balanseføres den som renteførende fordring og motregnes senere år.

Inntektsskatt består av alminnelig skatt og endring i utsatt skatt. Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld med unntak av:

  • førstegangsinnregning av goodwill
  • førstegangsinnregning av en eiendel eller forpliktelse i en transaksjon som ikke er en virksomhetssammenslutning, og som pÃ¥ transaksjonstidspunktet verken pÃ¥virker regnskapsmessig overskudd eller skattepliktig inntekt
  • midlertidige forskjeller relatert til tilbakeholdte resultater i datterselskaper

En eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført når det er sannsynlig at selskapet vil ha tilstrekkelige skattemessige overskudd i senere perioder til å nyttiggjøre skattefordelen. Selskapene regnskapsfører tidligere ikke regnskapsført eiendel ved utsatt skatt i den grad det har blitt sannsynlig at selskapet kan benytte seg av den utsatte skattefordelen. Likeledes vil selskapet redusere eiendel ved utsatt skatt i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. For eiendeler og forpliktelser innenfor grunnrenteskattregimet hensyntas forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt både alminnelig inntektsskatt og grunnrenteskatt.

Periodeskatt og eiendeler eller forpliktelser ved utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til egenkapitaltransaksjoner.

Skattekostnad

Avstemming av effektiv skattesats

* Fra inntektsåret 2019 er skattesatsen på alminnelig inntekt i Norge redusert til 22 prosent og grunnrenteskattesatsen er økt til 37 prosent. Eiendeler ved utsatt skatt og forpliktelser ved utsatt skatt per 31.12.2018 ble målt ved å bruke den nye skattesatsen.

Forpliktelser og eiendeler ved utsatt skatt:

Avstemming av netto forpliktelse ved utsatt skatt

Resultat etter skatt 127 565 43 888
Herav:
Avviklet virksomhet 11 433

Note 3 Driftssegmenter

Konsernets  oppfølging av virksomheten følger den juridiske selskapsstrukturen, og foretakets datterselskaper representerer hvert sitt driftssegment.  Det er vurdert at konsernsjefen er øverste beslutningstaker.

Informasjon om driftssegmentene rapporteres separat dersom:

  • rapportert driftsinntekt (eksternt og mellom segmenter) utgjør minst 10 % av samlet ekstern og intern inntekt for alle segmenter
  • segmentets absolutte rapporterte fortjeneste eller tap utgjør minst 10 % av det største av: samlet rapportert overskudd fra alle driftssegmenter som ikke rapporterte underskudd og samlet rapportert underskudd for alle driftssegmenter som rapporterte underskudd 
  • segmentets eiendeler utgjør minst 10 % av samlede eiendeler for alle driftssegmenter

PÃ¥ bakgrunn av dette er det identifisert to rapporterbare segmenter:

  • SKS Produksjon AS
  • SKS Handel AS

SKS Produksjon AS produserer elektrisk kraft fra flere vannkraftverk som selges til Nord Pool Spot. I tillegg selges konsesjonskraft, kvotekraft og industrikraft til kommuner og energiverk
i Salten.

SKS Handel AS selger elektrisk kraft som kjøpes fra Nord Pool Spot, energiselskaper, kommuner og industrikunder som har kraftrettigheter. Selskapet selger og kjøper elsertifikater og opprinnelsesgarantier.

I oktober 2017 ble det besluttet at sluttbrukervirksomheten i SKS Kraftsalg skulle fusjoneres inn i Kraftinor AS med virkning fra 01.01.18. I forbindelse med fusjonene har selskapet endret navn til Polarkraft AS, SKS eier 33,33 % av det fusjonerte sluttbruker selskapet. Sluttbrukerviksomheten og gjenværende virksomhet i SKS Kraftsalg er splittet i tabellen nedenfor. Gjelder tall for 2017.

Øvrige segmenter/datterselskaper presenteres samlet i kolonnen «Ã¸vrige».

Den finansielle rapporteringen for de rapporterbare segmentene er utarbeidet i tråd med god regnskapskikk hvilket er i samsvar med den interne rapporteringen til øverste beslutningstakere. De viktigste prinsippforskjellene mellom selskapsregnskapet og konsernregnskapet, er som følger:

  • I konsernregnskapet er det ikke benyttet sikringsbokføring og alle derivater er regnskapsført til virkelig verdi med løpende resultatføring av verdiendringer.
    I segmentrapporteringen regnskapsføres derivater inngått med økonomisk sikring som formål først når den sikrede transaksjonen inntreffer.
  • I konsernregnskapet er investeringer i tilknyttet selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden. I segmentrapporteringer er kostmetoden lagt til grunn.
  • Aksjeinvesteringer er regnskapsført til kost (med nedskrivning ved verdifall som ikke anses forbigÃ¥ende) i segmentrapporteringen, men er i konsernregnskapet klassifisert som «tilgjengelig for salg» instrumenter og regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer innregnet i totalresultatet.
  • I konsernregnskapet innregnes aktuarielle gevinster og tap pÃ¥ ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser i oppstilling av andre inntekter og kostnader.
    I selskapsregnskapene benyttes korridormetoden.

Alle transaksjoner mellom datterselskaper/segmenter er foretatt basert på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.

Videreført virksomhet 127 565 32 455

Note 3 Driftssegmenter

Konsernets  oppfølging av virksomheten følger den juridiske selskapsstrukturen, og foretakets datterselskaper representerer hvert sitt driftssegment.  Det er vurdert at konsernsjefen er øverste beslutningstaker.

Informasjon om driftssegmentene rapporteres separat dersom:

  • rapportert driftsinntekt (eksternt og mellom segmenter) utgjør minst 10 % av samlet ekstern og intern inntekt for alle segmenter
  • segmentets absolutte rapporterte fortjeneste eller tap utgjør minst 10 % av det største av: samlet rapportert overskudd fra alle driftssegmenter som ikke rapporterte underskudd og samlet rapportert underskudd for alle driftssegmenter som rapporterte underskudd 
  • segmentets eiendeler utgjør minst 10 % av samlede eiendeler for alle driftssegmenter

PÃ¥ bakgrunn av dette er det identifisert to rapporterbare segmenter:

  • SKS Produksjon AS
  • SKS Handel AS

SKS Produksjon AS produserer elektrisk kraft fra flere vannkraftverk som selges til Nord Pool Spot. I tillegg selges konsesjonskraft, kvotekraft og industrikraft til kommuner og energiverk
i Salten.

SKS Handel AS selger elektrisk kraft som kjøpes fra Nord Pool Spot, energiselskaper, kommuner og industrikunder som har kraftrettigheter. Selskapet selger og kjøper elsertifikater og opprinnelsesgarantier.

I oktober 2017 ble det besluttet at sluttbrukervirksomheten i SKS Kraftsalg skulle fusjoneres inn i Kraftinor AS med virkning fra 01.01.18. I forbindelse med fusjonene har selskapet endret navn til Polarkraft AS, SKS eier 33,33 % av det fusjonerte sluttbruker selskapet. Sluttbrukerviksomheten og gjenværende virksomhet i SKS Kraftsalg er splittet i tabellen nedenfor. Gjelder tall for 2017.

Øvrige segmenter/datterselskaper presenteres samlet i kolonnen «Ã¸vrige».

Den finansielle rapporteringen for de rapporterbare segmentene er utarbeidet i tråd med god regnskapskikk hvilket er i samsvar med den interne rapporteringen til øverste beslutningstakere. De viktigste prinsippforskjellene mellom selskapsregnskapet og konsernregnskapet, er som følger:

  • I konsernregnskapet er det ikke benyttet sikringsbokføring og alle derivater er regnskapsført til virkelig verdi med løpende resultatføring av verdiendringer.
    I segmentrapporteringen regnskapsføres derivater inngått med økonomisk sikring som formål først når den sikrede transaksjonen inntreffer.
  • I konsernregnskapet er investeringer i tilknyttet selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden. I segmentrapporteringer er kostmetoden lagt til grunn.
  • Aksjeinvesteringer er regnskapsført til kost (med nedskrivning ved verdifall som ikke anses forbigÃ¥ende) i segmentrapporteringen, men er i konsernregnskapet klassifisert som «tilgjengelig for salg» instrumenter og regnskapsført til virkelig verdi med verdiendringer innregnet i totalresultatet.
  • I konsernregnskapet innregnes aktuarielle gevinster og tap pÃ¥ ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser i oppstilling av andre inntekter og kostnader.
    I selskapsregnskapene benyttes korridormetoden.

Alle transaksjoner mellom datterselskaper/segmenter er foretatt basert på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper.

127 565 43 888
Hvorav:
Kontrollerende eierinteresse 126 283 42 487
Ikke-kontrollerende eierinteresser 1 282 1 401

Note 21: Datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser

Tabellen under viser datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser samt eierandel og stemmeandel som innehas av ikke-kontrollerende eierinteresser:

Nedenfor vises et sammendrag av finansiell informasjon for datterselskapet nevnt ovenfor.
Informasjonen er gitt på 100 % basis, og reflekterer mer/mindreverdier i SKS konsernregnskap. Den finansielle informasjonen er beløp før interne elimineringer.

127 565 43 888
(Beløp i 1 000 kr) - 1. januar - 31. desember
Oppstilling av totalresultat Note 2018 2017
Ã…rets resultat 127 565 43 888
Andre inntekter og kostnader
Poster som ikke skal reklassifiseres over resultatet
Aktuarielle gevinster og tap -5 002 -5 234

Note 10: Pensjoner og andre langsiktige ansatteytelser

Konsernet har pensjonsordningen som oppfyller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Ansatte før 1. januar 2009 har kollektive offentlige ordninger i KLP. Ordningen gir rett til en samlet årlig pensjon fra folketrygden og pensjonsordningen på 66 % av sluttlønn ved full opptjening på 30 år. De offentlige ordningen er gjenstand for levealdersjustering som innebærer at årlige ytelser reduseres dersom forventet levetid øker. 40 % av de ansatte har en offentlig pensjonsordning. Alle som er ansatt etter 1. januar 2009 har innskuddsordning, ordningen tilfredsstiller lov om forerakspensjon. I begynnelsen av 2016 fikk ansatte som var i den offentlige ordningen mulighet til å bytte til innskuddsordning. Årlige pensjonsytelser avhenger av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. 60 % av de ansatte er nå
i innskuddsordningen.

Foretaket er også med i AFP-ordningen. Se note 11 for nærmere beskrivelse.

Pensjonsforpliktelsen (brutto) vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Periodens pensjonsopptjening (service cost) og netto rentekostnad (-inntekt) resultatføres løpende, og presenteres under lønns- og personalkostnader. Netto rentekostnad beregnes ved å anvende diskonteringsrenten for forpliktelsen på begynnelsen av perioden på netto forpliktelsen. Netto rentekostnad består derfor av rente på forpliktelsen og avkastning på midlene. Forskjellen mellom faktisk avkastning på pensjonsmidlene og den resultatførte innregnes fortløpende mot andre inntekter og kostnader (OCI).

Aktuarielle gevinster og tap føres over andre inntekter og kostnader (OCI).
Aktuarielle gevinster og tap, blir ikke reklassifisert over resultatet.

Gevinster og tap på avkortning eller oppgjør av en ytelsesbasert pensjonsordning innregnes
i resultatet på det tidspunkt avkortningen eller oppgjøret inntreffer.

Tidligere konsernsjef har en førtidspensjonsavtale. Pensjonsavtalen innebærer en førtidspensjon på 75 % frem til 67 år, og deretter 66 % samlet pensjon av pensjonsgrunnlaget. Pensjonsgrunnlaget er grunnlønnen ved pensjonering.Pensjonen reguleres i takt med G-reguleringen, og er livslang. Pensjonsordningen omfatter også uførepensjon og etterlattepensjon.

Aktuarmessige forutsetninger
Ved beregning av pensjonskostnad og netto pensjonsforpliktelse er en rekke forutsetninger lagt til grunn.  Grunnlaget for diskonteringsrenten er fastsatt basert på obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) i det norske markedet. OMF er obligasjoner med fortrinnsrett utstedt av kredittforetak eid av norske banker og er regulert i egen lov, og anses generelt for å være av høy kvalitet (lav markeds- og kredittrisko). Markedet for OMF er vurdert som tilstrekkelig dypt, likvid og viser pålitelig prising, og er således anvendt som grunnlag for
Ã¥ fastsette diskonteringsrenten.

Lønnsøkning, pensjonsregulering og G-regulering er basert på historiske observasjoner
for selskapet.

Den beregnede pensjonsforpliktelsen hensyntar at de offentlige ordningene er gjenstand for levealdersjustering for alle perioder som er presentert.

Sensitivitet i beregningen av pensjonsforpliktelsen ved endring i forutsetningene:

Sensitivitetsanalysen over er basert på at alle andre forutsetninger er uendret. I praksis er det lite sannsynlig og
endringer i noen forutsetninger er korrelerte. Beregningen av DBO og SC i sensitivitetsanalysen er gjort etter
samme metode som ved beregning DBO som framkommer i balansen.

Skatteeffekt 1 961 2 303
Sum andre inntekter og kostnader som ikke skal reklassifiseres -3 041 -2 931
Poster som senere skal reklassfiseres over resultatet
Endring i virkelig verdi for tilgjengelig for salg investeringer 15 404 18 140
Verdiendringer kraft og valutakontrakter -164 776
Verdiendringer renteavtaler 21 932
Skatteeffekt 31 405
Sum andre inntekter og kostnader som senere skal reklassifiseres -96 035 18 140
Sum andre inntekter og kostnader -99 076 15 209
TOTALRESULTAT 28 489 59 097
Totalresultatet fordeler seg som følger:
Kontrollerende eierinteresse 1 220 57 826
Ikke-kontrollerende eierinteresse 27 269 1 271

Note 21: Datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser

Tabellen under viser datterselskap med vesentlige ikke-kontrollerende eierinteresser samt eierandel og stemmeandel som innehas av ikke-kontrollerende eierinteresser:

Nedenfor vises et sammendrag av finansiell informasjon for datterselskapet nevnt ovenfor.
Informasjonen er gitt på 100 % basis, og reflekterer mer/mindreverdier i SKS konsernregnskap. Den finansielle informasjonen er beløp før interne elimineringer.

28 489 59 097
(Beløp i 1 000 kr) - 1. januar - 31. desember